Jeg står opp stolt og forteller innlysende og engasjert hver gang noen spør meg hvor jeg bor. For sannheten er, Tøyen er så mye mer enn det man velger å vise.
For 10 år siden var det en trygghet når jeg kunne sette foten ut døra og bli møtt av masse venner.
Mitt Tøyen, det er et område hvor følte jeg en trygghet når tre nudler koster ti kroner gjennom min oppvekst. Selv om alle de voksne sa man kunne få mark i magen, så kjørte vi på.
Mitt Tøyen, det er et område hvor torget ble brukt til alt mulig rart; gjemsel, boksen går og har’n. Det største høydepunktet var å leie film fra Mix til helga. Selv om det på den tid ikke var så mye å velge mellom på torget, så gjorde vi det til vårt lille sted.
Mitt Tøyen, det er et område hvor jeg, som en åtteåring, altfor ofte kunne møte naboen i heisen og slå av en sjenert, men interessant prat om min første tid på skolen; selv om naboen het Hansen og var en god del år eldre.
Mitt Tøyen, det er et område hvor hele nabolaget står opp i fellesskap og forteller hvis noe ikke er greit.
Mitt Tøyen, det er et område hvor Markus deler litt fårikål med Ali og Ali deler litt falafel med Markus.
Mitt Tøyen, det er et område sammensatt av kvinner og menn med alle typer bakgrunn, dedikerte og oppegående, som virkelig vil gjøre en innsats for lokalområdet.
Mitt Tøyen, det er et område jeg aldri vil ta for gitt, og derfor har jeg et inderlig ønske om at Tøyen tas vare på. Jeg håper at jeg om ti nye år kan se tilbake til minner som er spikret i hjertet. Selv om Tøyen stadig ser bedre ut utad, har jeg et ønske om at det som er innad også blir tatt vare på – nemlig verdiene og egenskapene som former Tøyen til det området jeg stolt og engasjert kan kalle Mitt Tøyen.