Globalt har anslagsvis 237 millioner menn og 46 millioner kvinner problemer med alkohol. Tre av fire av de som dør av alkohol er menn.
Globalt drikker 2,3 milliarder menn (43 prosent) over 15 år alkohol, mens et flertall, 3,1 milliarder mennesker 857 prosent) ikke drikker alkohol. Allikevel dør det flere av alkohol enn det dør av tuberkulose, aids og vold til sammen.
Noen tanker om hvorfor: Det skjer mye i et menneskes liv som får oss til å «bygge murer» vi kan gjemme oss bak. Andre mennesker ikke liker oss slik vi er. Og opplever at vi åpner opp for impulser og andre mennesker ved å bruke alkohol. Vi blir muntre, utadvendte og vi tar sjansen på å få avslag når vi flørter. Dette blir standarder i våre liv. Hver gang vi skal ut, må vi ha noe for å våge å være den vi er blitt så glad i: Den nye jeg som blir sett og likt av andre.
Med tiden blir toleransegrensen for alkohol utvidet. Slik at:
Jeg drakk for å bli lykkelig, men ble ulykkelig, Drakk for å få glede, men fikk elendighet. For å kunne nå ut, men ble selvsentrert. For å kunne omgås, men startet i stedet krangel. For å bli sofistikert, men ble rå og motbydelig. For å få vennskap, men fikk fiender. For å dempe min sorg, men veltet meg i selvmedlidenhet. For å føle styrke, men kjente meg svak. For å klare av livet, men bød inn døden.
Og tallenes tale er klare. Mange dør, hvis de ikke er så heldige som det jeg en gang var: At jeg først møtte mennesker med faglig tyngde som våget å stille meg spørsmålet: Er du alkoholiker? Klokka er bare 11 på formiddagen. Allikevel lukter du av alkohol? Et par måneder senere ringte jeg behandlingsinstitusjonen for å be om hjelp til å komme ut av det.
Det var ikke bare enkelt, men med tiden kjente jeg at jeg ikke lenger hadde bruk for «muren» å skjule meg bak. Fordi jeg kjente at belønningen av å være den jeg er, gjorde at jeg ble akseptert på linje med alle andre. Selvmedlidenheten og angsten ble med tiden borte. Og jeg oppdaget at jeg var god nok, bare jeg våget komme frem fra gjemmestedet mitt – bak «muren» jeg hadde etablert.
Jeg var en av 13 på dusinet av alkoholmisbrukere som balanserte på dødens slakke line. Og det som hjalp meg, vil også hjelpe alle andre. Vi trenger åpenhet rundt alkoholmisbruk. Hittil har media mest omtalt alkohol gjennom sine alkoholspalter, hvor de uhemmet skryter av hvor godt vinen, øllet, akevitten smaker og hvilken god stemning det gir på festen.
Tre millioner mennesker globalt, 600.000 bare i Europa, dør hvert år av årsaker som relateres til alkohol. På tide å sette fokus akkurat på denne problematikken?