Debatt

Unødvendig store kostnader ved metadon

Hvorfor dele ut metadonmikstur til 60 millioner kroner, når tabletter koster halvparten?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mange har hatt stor nytte av å motta legemidler gjennom LAR (Legemiddelassistert Rehabilitering) som hjelp for rusavhengighet. Dessverre får alle LAR-systemets 8000 pasienter bare ett av to virkestoffer; Buprenorfin eller Metadon. De får i liten grad påvirke medisin-valget. De må også ta metadon som mikstur, selv om de foretrekker tabletter som er langt billigere.

De som bruker tabletter forteller at de klarer seg med noe lavere dose; men vi kan likevel ta utgangspunkt i gjennomsnittsdosen i LAR (92 mg daglig). Ifølge den siste LAR-statusrapporten går 38 prosent av LAR-pasientene på Metadon, noe som utgjør ca. 3040 pasienter. I så fall vil de årlige kostnadene bli som følger: Mikstur: kr. 59.928.128. Tabletter: kr. 33.304.644 (priser fra felleskatalogen)

Hvorfor velger LAR hovedsakelig mikstur når kostnaden på tablettene er så mye lavere? Man lar gjerne pasientene få tabletter i ferier, eller som gulrot for brukere som ansees verdige særlig høy tillit.

Bakgrunnen for forskjellen er nok at medikamentform er et kontrolltiltak. Det har i alle år blitt argumentert med fare for injisering og salg, men det vi ser på gata, er at de som får tabletter er mer fornøyde med medisineringen, forteller om færre bivirkninger, og selger dem ikke. Mikstur forhindrer ikke injeksjon, som dermed foretas med høyere risiko ettersom selve saften inneholder flere stoffer som ikke bør injiseres. Opp gjennom årene, er det blitt brukt flere typer Metadonmikstur, som har inneholdt etanol, sukker, glukose og andre stoffer med skadepotensiale, særlig dersom disse injiseres. Man ser også etseskader etter oralt inntak av mikstur over flere år.

De som har hatt anledning til å bruke tabletter i ferier forteller om kontroll over egen medisinering, som bidrar til økt selvfølelse, større frihetsfølelse og dermed et lettere liv.

Retten til medvirkning i behandling råder i Norge, hvordan kan det ha seg at denne retten ser ut til å være så lite viktig i LAR-systemet?

Å få lov til å velge den medisinen som gir minst bivirkninger og best livskvalitet bør være høyt prioritert, vi snakker her om samme virkestoffet, bare i forskjellige former. Lavest kostnad og minst bivirkninger burde være grunner gode nok. Men for noen kan dette også være forskjellen på om de fungerer i et trygt lovlig system, eller om de faller tilbake til et illegalt marked.

Det må også nevnes at helt siden LAR-systemet ble innført er det blitt etterlyst brukermedvirkning samt flere og bedre medisiner. Bare to typer medisiner dekker ikke behovet for en så stor gruppe mennesker.

Mer fra: Debatt