En plattformnøytral mediestøtte for Oslo-aviser vil styrke demokratiet ved å gi befolkningen innsyn i flere saker som angår dem.
Du som bor i Oslo – hvor finner du informasjon om saker som er viktige for deg og dine nærmeste? Har du iblant savnet mer kunnskap om endringer i ditt nærmiljø, eller kanskje mangel på endringer – og kanskje på et tidligere tidspunkt – slik at du kunne vært med å påvirke de politiske prosessene som ligger bak?
Pressen gjør en svært viktig jobb med å sørge for å sette et uavhengig søkelys på Oslo kommune. Oslo har imidlertid ikke god nok dekning av lokalaviser for hele byen eller bydeler. Hovedstaden skiller seg i så måte fra andre byer og lokalsamfunn. Oslo har, grunnet svak lokalpresse, også en svakere offentlig diskusjon om blant annet lokale politiske spørsmål. Tøffere tider i pressen de siste årene med digital omstilling og større kamp om lesere og annonsører, har svekket inntekstgrunnlaget til å finansiere journalistikken. Flere aviser i Oslo er lagt ned, blant annet Aften Aften i 2012 og Edda Medias kjede av gratis bydelsaviser i 2014. Samtidig har nye satsninger på papir og nett bedret dekningen noe.
Det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget har vurdert konsekvensene av mediekrisen. «I dagens og de nærmeste årenes situasjon er ikke mediepolitikk bare mediepolitikk, men demokrati- og mediepolitikk. Det er selve infrastrukturen i folkestyrets offentligheter som er under så sterkt press at det er grunn til å frykte at journalistikken snart ikke lenger kan fylle sin uunnværlige rolle. I en omstillings- og overgangsperiode krever dette omfattende og offensive offentlige tiltak», skriver utvalget innledningsvis i NOU 2017: 7. Mediemangfoldsutvalget viser i sin utredning til funn som understøtter at det særlig i Oslo-området er grunn til bekymring for lokaljournalistikken og dermed for lokaldemokratiet.
For å komme inn under det statlige produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier – populært kalt «pressestøtten» – stilles blant annet krav om at avisen utkommer minimum én gang per uke, og at den tar reell betaling for nyhets-, aktualitets- og debattstoff hvor minimum halvparten av opplaget selges gjennom abonnement. Mange av Oslos bydelsaviser utkommer sjeldnere enn ukentlig, og de distribueres gratis til husstandene slik at de kun finansieres av annonseinntekter. Det betyr at de ikke fanges opp av den nasjonale støtteordningen.
Byrådet mener i utgangspunktet at økonomisk støtte til mediene er en statlig oppgave. I påvente av en ny statlig mediepolitikk, som har vært varslet i lengre tid, ser vi et behov for å fylle tomrommet i den statlige ordningen for å forhindre at Oslo blir en hvit flekk på mediekartet. Vi vil derfor gi støtte til aviser som dekker lokale forhold i Oslo. Av ulike modeller som er vurdert, herunder stipend til journalister, foreslår byrådet å bevilge tre millioner årlig i perioden 2019–2021 til en prøveordning for plattformnøytralt tilskudd til aviser. Ordningen skal gi støtte til aviser som allerede eksisterer, og samtidig legge til rette for at flere nye kan etableres. Tilskudd som tildeles etter objektive kriterier gir lite rom for skjønn, og sikrer uavhengighet mellom mottaker og støttegiver. Vi vil nå gå i gang med å utrede kriterier og forvaltningsmodell i samarbeid med mediebransjen, slik at modellen blir mest mulig treffsikker.