Fremskrittspartiets ungdomsparti, FpU, opptrådte 11.9.18 på Dagsnytt Atten i en debatt, hvor leder for FpU Bjørn-Kristian Svensrud, tok til orde for at skjenkestedene selv må få bestemme hvor lenge de holder åpent og at det bør være fri flyt av alkohol til alle døgnets tider. Begrepet «barnepikestaten» har blitt brukt i en kampanje i sosiale medier og skjenketider er ett eksempel på det FpU mener er overformynderi overfor voksne mennesker.
Ett av de viktigste premissene for at dette frisleppet skal bli vellykket, er at mennesket klarer å regulere seg selv. Selvregulering har vist seg i moderne tid å bli en mer og mer krevende øvelse, forbeholdt de få og heldige. Det å ha kontroll over følelser og handlinger på en slik måte at man handler til beste for seg selv til enhver tid, klarer de færreste mennesker gjennom et langt liv. Mennesker med ADHD har problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet, impuls og hyperaktivitet. Selvregulering er blant de tingene som mange med ADHD sliter med og den største gruppen som henvises til barne- og ungdomspsykiatrien i dag er barn og unge med ADHD-symptomer. Den største økningen blant mennesker med ADHD, er voksengruppa. Forekomsten i befolkningen av ADHD anslås til mellom 3 og 5 %, ca 120.000 mennesker.
FpUs forslag om å overlate til skjenkestedene å regulere seg selv, kan minne om et annet område hvor man har hatt en antakelse om at markedskreftene og selvreguleringen ville gjøre jobben: forbruksgjelden i Norge øker, den generelle gjeldsbyrden er foruroligende høy og og det settes nå inn tiltak for å forsøke å ramme inn og regulere markedet bedre.
Mennesker med ADHD har en økt risiko for å få rusproblemer. Det eksisterer ingen tall på sammenhengen mellom ADHD og forbruksgjeld, men vi møter mange mennesker med veldig negative gjeldserfaringer, og disse historiene handler ikke om frihet og liberalisme, men om angst, psykiske lidelser, brutte samliv og familier, fattigdom, rus og selvmord. Historiene om rusproblemer hvor de med rusproblemer overlates til seg selv og sin egen regulering handler om akkurat det samme: angst, psykiske lidelser, brutte samliv og familier, fattigdom, rus og selvmord. Tanken om viljens frihet og valgets ansvar forutsetter en betydelig grad av selvregulering. Forskningen og erfaringene er entydige på at jo mer tilgang, jo dårligere går det. Dette er både rus og privatgjeld eksempler på. Det er ikke alltid det som er best for individet i nuet som er best for individet på sikt eller for helheten. Vi som samfunn må også klare å ramme inn, hjelpe og gi best mulig forutsetninger for gode liv for alle.