Kontrastene er store mellom fri arbeidsinnvandring i EU/EØS og en «streng og rettferdig flyktning- og asylpolitikk». Både Frp og Aps innvandringspolitiske talsmann Masud Gharahkhani vil avvikle asylinstituttet samtidig som den frie flyt av arbeidskraft hilses velkommen. Dette til tross for at sosial dumping og arbeidskriminalitet er et stort samfunnsproblem som legger til rette for mafialiknende tilstander, ifølge Kripos. Flere fagforeninger har derfor krevd regulering av arbeidsinnvandring. Sosial dumping må stanses på grensa. Skal ikke arbeidere i og utenfor Schengen (og EU) likebehandles?
Vi må bygge på arbeiderbevegelsens verdigrunnlag som er internasjonal solidaritet. Kravet om 8-timersdagen fikk stor internasjonal oppslutning fra 1880-tallet. Stortingsvedtaket i 1919 om 8-timersdagen hadde ikke skjedd uten Oktoberrevolusjonen. Utforming av velferdsstaten i Vest-Europa med krav om lik rett til utdanning og helsehjelp og sosial boligpolitikk skjedde i kjølvannet av et kraftig sosialistisk oppsving etter andre verdenskrig. Men det er i nasjonalstaten fagbevegelsen har utformet taktikken som nedsatt arbeidstid i Norge i 1986 og storstreiken i 2000 for fem ukers ferie. Det er her vi kjenner våre motstandere og medspillere og med streikerett som et helt nødvendig våpen. Vår fagforening har hatt mange møter med kolleger i Danmark og Sverige om sosial dumping der vi har forskjellige metoder tilpasset våre egne tradisjoner.
LO kongressens nei til EU i 1994 bidro til nei-flertall i folkeavstemmingen. Men vi fikk EØS-kuppet i bakveien som førte til tilslutning til EUs indre marked i 1994 til tross for folkets nei i 1972 og 1994. Aps urokkelige ja til EØS forhindrer en saklig diskusjon om den frie flyt av tjenester og arbeidskraft innenfor EU. Felles for både Frp og Ap er paradokset om fri arbeidsinnvandring til Norge mens Aps Gharakhani t.o.m. vil stanse asylinstituttet. Det er sterk uro (med god grunn) for ytre høyres framgang i Europa. Både Geert Wilders i Nederland og Le Pen i Frankrike nevner aldri arbeidsinnvandring og sosial dumping i eget land. Felles for ytre Høyre i alle land er motstand mot afrikansk og aller mest muslimsk innvandring. Mye av Brexit skyldtes at arbeidsmarkedet i Storbritannia har blitt endret til det verre i flere bransjer. Folketallet økte fra 60 til 65 millioner etter Øst-utvidelsen. Innvandring fra land utenom EU (som fra de gamle kolonier) har blitt kraftig strammet inn mens bemanningsforetak har masseimportert arbeidskraft fra Øst Europa. 40 % av OL-anlegg ble utført med «selvstendige» rumenere på under britisk minstelønn. Storbritannia forventet 30.000 i 2004, men det kom over 1 million på kort tid. EU-kommisjonen lagde en rapport i 2004 som sa at det ble minimalt med arbeidsvandring etter Øst-utvidelsen. Jens Stoltenberg tvilte på Fellesforbundets landsmøte i 2003 om det kom øst-europeiske arbeidsinnvandrere. Strømmen fra Øst-Europa ble stor og det har kommet ca 350.000, der mange pendler. Dette er en stor kontrast til da flyktning-liberalerne i AUF fikk gjennomslag på Aps landsmøte for bare 10.000 flyktninger på tre år som ble til 8000.
Den store arbeidsutvandringen fra fattige europeiske land fører til tapping av kvalifisert arbeidskraft. Det er stort problem at ca 4 millioner kvalifiserte rumenere og 3 millioner bulgarere har reist til de rikere land i EU/EØS for å ta arbeid i landbruk, renhold, transport, industri og bygg. De polske arbeiderne drar vestover mens det er over 1,5 million ukrainere som bygger Polen for en tredjedel av polsk lønn. Ukrainere, moldovere og albanere skaffer seg enkelt falske pass for å få tilgang til arbeid i Vest-Europa der fagbevegelsen har hatt innflytelse. Det bor over 9 millioner færre i Ukraina i dag enn i 1994. Litauen er redusert fra 3,4 millioner til 2,8 millioner til tross for et relativt stort tilsig av russere og ukrainere til Litauen. Barna er hjemme hos besteforeldre mens mor og far pendler til andre land. Mange på venstresida mener prinsipielt at det er arbeidernes frie rett å kunne ta seg arbeid i andre land. En sympatisk «menneskerett», men omkostningene er stupende organisasjonsgrad og risiko for at 120 års faglig kamp for lønns- og arbeidsvilkår vil lide store nederlag i land der fagbevegelsen fortsatt har noe makt. EU mener at minst 17 millioner er på arbeidsvandring, men den frie flyt ligger fast. Den viktigste årsak til den store frie flyt av arbeidskraft, er de enorme lønns- og prisforskjeller innen EU/EØS.
En 120 kvm leilighet på Grünerløkka kosta ca 120.000 i 1980, da jeg tjente 37 kr. pr time som fagarbeider. Man får en stor leilighet i baltiske land for samme summen. Nå er minstelønna i bygg 191 kr. Veldig mange som jobber i bemanningsbransjen pendler. De veit at jobben er usikker dersom man krever overtid, jobb mellom oppdrag, helligdagsgodtgjøring, pensjon (OTP), likebehandling etter norsk lov. Fagforeningskontigenten tilsvarer nesten en årslønn i Litauen. De aller fleste vil bruke penger på familie i stedet for å ta ansvar for opparbeidete rettigheter ved å organisere seg i en norsk fagforening. Derfor synker organisasjonsgraden drastisk i alle land. Det indre marked i EU/EØS virker slik EU og arbeidsgiverne ønsker: Brutal lønnskonkurranse og «race to the bottom»! På tross av rødgrønn regjering med ulike tiltakspakker har virkningene mot sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet vært begrenset. EU/EØS har endret rammene for norsk arbeidsliv dramatisk.
Dette bakteppet viser at regulering av arbeidsinnvandring er nødvendig. Flere fagforeninger inkludert Rørleggernes Fagforening har vedtatt kravet om at sosial dumping må stanses på grensa slik at norsk lønn for arbeid i Norge også skal skje i praksis. Man må satse på yrkesfag, lærlinger og ansette ufaglærte arbeidere i faste stillinger. Bemanningsbransjen må forbys uansett på tross av EØS slik vi hadde fram til 2000. Nei til rasisme og et ja til en human flyktning- og asylpolitikk bygd på internasjonal solidaritet. Men arbeidsinnvandring må reguleres slik at arbeid må skje gjennom et organisert arbeidsliv i tariffbedrifter.