Debatt

Fattige er virkelige mennesker

Martin Nygaard skriver i Dagsavisen 28. august at fattigdom bare er en statistisk størrelse. De siste innleggene fra Nygaard i ulike aviser er dessverre med på å undergrave alvoret i at forskjellene øker raskere i Norge og at over 100.000 barn nå vokser opp i fattige familier.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nygaard hevder at fattigdomsgrensa ikke er satt ved reell fattigdom. Jeg vet ikke om han har noe annet belegg enn erfaringer fra eget liv for å slå det fast. Og det er nok ikke tilstrekkelig. Det er viktig å slå fast et premiss her. En vesentlig forskjell mellom Nygaards liv og andre som også har falt inn under eller faller inn under kategorien lavinntektsfamilier er at Nygaard og hans familie tok et valg. De valgte en levevei for sin familie og hadde en grunnleggende trygghet i bunn. Det valget og den tryggheten, i form av for eksempel egen stor bolig eller andre rundt deg som kan hjelpe deg om det kniper, er helt avgjørende for å, for eksempel, kunne «glede seg over det man har», som Nygaard skriver om.

Og det er selve mangelen på trygghet og på frihet til å selv kunne forme sitt eget liv som preger mange av familiene i statistikken over fattige familier. Det kan handle om å vite hvor mange vakter og dermed hvor stor lønn man får neste måned, eller å håndtere at kjøleskapet ryker når man bare ikke har noe penger til overs for å kjøpe et nytt, eller at man ikke har det lille ekstra til ferier, bursdagsgaver eller kulturskole til dattera. Dette stresset påvirker foreldrene, og vi vet også at det påvirker barna. Ofte også når de er voksne.

Vi bør på ingen måte, som Nygaard tar til orde for, bare konsentrere oss om de som har aller minst. Både fordi det er unaturlig å sette ulike grupper av de med minst opp mot hverandre, og inndele dem etter hvem som skal få hjelp og hvem som ikke skal få det. Men mest fordi hele samfunnet, alle sammen, tjener på at det er små økonomiske forskjeller i Norge. Da må vi løfte hele bunnen, samtidig som vi også må være villige til å begrense de på toppen. Det gjør vi gjennom å bygge ut og forbedre velferdsstaten og de universelle løsninger som gratis skole, barnetrygd, gode barnehager og arbeidsledighetstrygd. Dette er goder for alle i Norge, men aller viktigst er det for lavinntektsfamiliene i Norge. Og de er ikke bare statistikk, men virkelige mennesker og virkelige liv.