Bråket i Telenor ser unektelig ikke bra ut, skrev vi på denne plass lørdag. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvilken agenda Telenor-sjef Sigve Brekke har hatt bak forsøket på å flytte Skandinavia-sjefen, Berit Svendsen, til Asia.
Tirsdag formiddag kom svaret. Han ville ikke at hun skulle fortsette i den sentrale stillingen hun hadde i Telenor.
Sigve Brekke har åpenbart ligget i konflikt med Berit Svendsen helt siden han vant konkurransen med henne om toppjobben i konsernet i 2015. Til tross for at Telenors hovedeier, staten, hadde bestilt en kvinnelig konsernsjef, gikk jobben til enda en mann. Selv ikke for regjeringen er det lett å utfordre næringslivets «Gutteklubben Grei».
En nøkkelmedarbeider i et konsern kan ikke fortsette i jobben når konsernsjefen vil omplassere en person mot vedkommendes vilje. Berit Svendsen gjør derfor rett i å forlate Telenor for godt etter 30 år i selskapets tjeneste.
Det er lettere absurd at styreleder Gunn Wærsted som tidligere ville avsette Sigve Brekke, nå står solidarisk med ham i denne konflikten som førte til at Berit Svendsen forlater Telenor. Konflikten på toppen har skadet Telenors omdømme. Styreleder Wærsted og konsernsjef Brekke har en jobb å gjøre med å reparere selvskadingen.
Utad framstår konsernsjef Sigve Brekke som en maktglad mann. Det er ingen igjen i den toppledelsen han overtok etter forgjengeren. Det er vanlig at en ny sjef endrer ledelsen og gjerne setter inn nye folk. Men det er uvanlig at topplederen gjør rent bord. Det reiser mistanke om at den nye sjefen trives best sammen med ja-mennesker.
Det råder en trist stemning blant de ansatte i selskapet etter bråket på toppen. Hun var en populær sjef. Det påstås at det med Sigve Brekke kom inn en fryktkultur i Telenor. I så fall må denne ukulturen ryddes vekk. Det er et stort spørsmål om Sigve Brekke er den rette personen til å gjøre det.