Debatt

Fortsatt uetiske prispenger

Nobelstiftelsen tjener fortsatt penger på atomubåter, tobakk og miljøverstinger.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Høsten 2017, samme år som ICAN vant fredsprisen for sitt arbeid mot atomvåpen, avslørte vi i Framtiden i våre hender at Nobelstiftelsens penger var investert i atomvåpen, kull og tobakk. Nobelstiftelsens avstand mellom liv og lære var overtydelig.

Da Olav Njølstad, sekretær i den norske Nobelkomiteen, erklærte på lufta på Dagsnytt Atten at stiftelsen skulle ut av alle atom-investeringer i løpet av 12 måneder, brøt jubelen løs, både hos Framtiden i våre hender og hos fredsaktivister verden over.

Derfor var vi spente da Nobelstiftelsen nylig offentliggjorde ferske etiske retningslinjer, samt sin årlige oppdatering av hvor pengene er plassert. Hadde de tatt grep, eller var verstingene fortsatt inne?

Avsløringene har tydeligvis ført til endring. Nobelstiftelsen har tatt en etisk opprydning, og er ute av noen av de verste selskapene vi pekte på. Men: til tross for etiske fremskritt er Nobels penger plassert i selskaper mange andre investorer holder seg langt unna.

I strid med testamentet

Da ICAN mottok Nobels fredspris, understreket Nobelkomiteen at det å gi prisen til en aktør som jobber mot atomvåpen var klart i tråd med Alfred Nobels vilje: «I testamentet angis tre ulike kriterier for tildeling av fredsprisen: innsats for folkenes forbrødring, for nedrustning og våpenkontroll, og for avholdelse og spredning av fredskongresser. ICAN arbeider iherdig for atomnedrustning», skrev komiteen i sin begrunnelse.

Det var kanskje ikke rart at det smalt da Framtiden i våre henders undersøkelser avdekket investeringer i nettopp atomvåpen. Avsløringen om at pengene som gikk til atomvåpennedrustning kom fra investeringer i nettopp atomvåpen, gikk verden rundt. Nobelstiftelsens avstand mellom liv og lære var overtydelig.

Atomubåter må ut

Rett skal være rett. Avsløringene har ført til forbedringer. I de av stiftelsens fond som vi har klart å identifisere, finner vi ikke lenger atomvåpenselskapene Boeing, Airbus, Northrop og Safran. Dermed er stiftelsen etter alt å dømme ute av alle atomvåpen- og klasevåpenselskapene som er ekskludert av oljefondet. Dette er et stort fremskritt fra den totale mangelen på etisk bevissthet vi så i fjor. I tillegg sier de nye retningslinjene at de skal ut av atomvåpenselskaper.

Men Nobelstiftelsen har fortsatt investeringer i atomubåter. De er fortsatt inne i Thales, som er ekskludert av både DNB og Storebrand, og inne i Rolls-Royce som også er ekskludert av Storebrand på grunn av produksjon av kontroversielle våpen. Både Thales og Rolls-Royce er med på å lage ubåter som er spesialdesignet for å kunne bære og avfyre atommissiler. Atommaktene Storbritannia og Frankrike er helt avhengig av disse selskapenes atomubåter for å drive sine atomprogram.

Det kan se ut som om Nobelstiftelsen har nøyd seg med å ekskludere de selskapene som er på det norske oljefondets liste over atomvåpenselskaper. Dette er ikke nok for en stiftelse som deler ut en pris for nedrustning.

Oljefondet har også nylig blitt kritisert, blant annet av norske banker, for å være for konservative i sin tolkning av atomvåpenselskaper. Det skulle bare mangle at Nobelstiftelsen er i front når det gjelder uttrekk fra selskaper som er involvert i produksjon av atomvåpen.

Lær av andre investorer!

Avstanden mellom liv og lære er altså temmelig stor for Nobelstiftelsen. Framtiden i våre henders undersøkelser viser dessuten at stiftelsen ikke bare investerer i atomubåter, men også i klimaverstingen kull, i flere miljøverstinger og i tobakk – sistnevnte rimelig oppsiktsvekkende for stiftelsen som deler ut Nobelprisen i medisin.

At Nobelstiftelsen fremdeles er inne i disse verstingselskapene, vitner om etisk sløvhet. Riktignok har stiftelsen omsider fått på plass etiske retningslinjer. Men det hjelper lite når Nobelstiftelsen investerer i selskaper som andre fond holder seg langt unna. Vi sitter igjen med spørsmålet: Hvorfor er avstanden i etikken til andre investorer så lang?

Nobels testamente og prisene som Nobelstiftelsen har en plass i den globale offentligheten som få andre skandinaviske institusjoner kan sammenliknes med. Nobels priser er symboler på fred, helse, kunnskap og fremskritt. Det er åpenbart at stiftelsen som forvalter Nobels arv burde vært en ledestjerne for etisk forvaltning – ikke, som nå, en aktør som henger mange år etter andre investorer. Alt annet skurrer med Nobels arv.

Mer fra: Debatt