Store filmproduksjoner i Norge betyr verdiskapning, kompetanseheving og skatteinntekter. En rapport over de to filmene som fikk støtte i 2016 viste at disse bidra til en omsetning på nær 200 millioner, sysselsetting av 500 personer og et forbruk på 86 millioner kroner. Etter disse to filmene har ikke ordningen klart å trekke til seg større utenlandske produksjoner, og mens Hollywood sikter mot andre kyster har midlene fra insentivordningen gått til norsk TV-drama, noe det norske publikum og norske produsenter kan glede seg over.
Dagens ordning er innrettet slik at man må stå i kø for å søke om midler uten å vite om du vil bli prioritert. Det skaper unødvendig usikkerhet. Innretningen til filminsentivordningen har vært omdiskutert siden etableringen. Ordningen er et viktig næringspolitisk virkemiddel for å tiltrekke utenlandske produksjoner til Norge og støtte opp om norske produksjoner med internasjonalt potensiale. Samtidig er norsk films bekymring at satsningen går på bekostning av økte midler til filmfondet.
Insentivalliansen bestående av Virke Kultur, Virke Produsentforeningen, LO, Norsk Industri, Norsk Filmkommisjon og Filmforbundet har stått sammen om at ordningen må være en automatisk refusjonsbasert ordning. Det vil gi produsentene den nødvendige økonomiske sikkerheten som kreves for å kunne planlegge langsiktig. Først da vil Hollywood se Norge i konkurranse med andre land fordi de vet at de om tre, fire eller fem år kan komme til Norge og få refundert deler av kostnadene sine, som Norge uansett ikke ville fått om de dro til et annet land. Slik oppfylles Stortingets filmpolitiske ambisjon om at «Norge skal være et attraktivt innspillingssted både for nasjonal og utenlandsk bransje».
Vi må sikre forutsigbarhet som gir mulighet til å satse. Bransjen trenger å vite om faktiske kostnader vil bli refundert. Først da snakker vi om en ordning som gir et insentiv til å legge produksjoner i Norge. Først da vil dette gi den nødvendige forutsigbarheten som vil bidra til internasjonalisering av filmmiljøet, kompetanseheving, rekruttering og flere arbeidsplasser, i tråd med målet i Regjeringens filmmelding om å sikre «en profesjonell filmbransje med sunn økonomi».
Erfaringene viser at insentivordningen må endres i retning en regelstyrt ordning lagt til næringsdepartementet. Det er ikke lenge til kulturminister Trine Skei Grande skal lede norsk film i møte med internasjonal bransje som fokusland på Berlinalen. Her bør hun annonsere at Norge har omgjort insentivordningen for film til en automatisk refusjonsbasert ordning og at Hollywood igjen kan sette kursen med Norge som mål, når de måtte være klare til å komme. Slik sikrer regjeringen vekst for produksjonsmiljøer, leverandørindustri, profilering av Norge og kulturturisme samt fred i filmriket Norge.
Line Endresen Normann, direktør Virke Reise Norge og kultur
Torbjørn Urfjell, direktør Virke Produsentforeningen