For meg «flink pike» er både en mann og en kvinne som ukritisk følger (adlyder) regler uten å tenke selv. «Rebellen» er en som hører kun på segselv. Derimot de som spiller etter regler og kritisk vurderer flere perspektiver, er de klokeste mennesker jeg vet om.
Stort sett alle har blitt oppdratt til å følge regler. Når du ikke følger regler er det konsekvenser. Og når du er «flink bisk» da får du belønning. «Rebellen» er ofte noen som du samtidig beundrer og fordømmer.
«Hvis du ikke spiser maten din, får du ikke dessert.»
«Hvis du står parkert 15 min lengre enn du har betalt for, får du bot.»
«Hvis du ikke gjør som sjefen vil, kommer du deg ikke videre.»
Det er klart at noen regler skal vi ikke utfordre. Jeg, for eksempel, begriper ikke de som kjører for fort og setter både seg selv og andre i fare. Derimot parkeringsbøter har jeg en pinlig samling av. I dette tilfelle er det veldig dumt med både farts- og parkeringsbøter. Unødvendig. Men, nesten alle skryter litt av bøter. Interessant?!
Generelt, hvis du dummer deg ut, er det sjeldent du kommer til å få ros. Det var bare en gang i min snart 20-år lange arbeidskarriere at jeg ble spurt om hva var min største tabbe og hva jeg hadde lært av den.
For det er dessverre slik at, særlig i voksenlivet (les: arbeidslivet, familielivet, suksessrikelivet), er vi så opptatt av å følge regler, skrevne og uskrevne, riktige og gale, at vi etter hvert mister evne til å tenke selv.
Her ligger det særansvar på ledere av alle slag, lærere, sjefer, politikere, foreldre. En leder er en rollemodell. Hovedrollen til en leder er å utvikle teamet sitt slik at oppgavene gjennomføres med best mulig utfall. Å utvikle betyr å utfordre. Det betyr å kreve at teamet gjør oppgaven med en forbedring neste gang. Å være rollemodell betyr at lederen selv må vise vilje til å bli utfordret, vilje til å gjøre oppgavene bedre og vilje til å lære av feil.
Det finnes ingen omvei når du skal lære. Det går gjennom prøving og feiling. Jo større fag ekspertise eller ansvar er, jo mer krevende er det å lære, å forbedre.
Større kunnskap – større ansvar – større tabbe – større læring – større fremgang – større velferd.
Derfor ønsker jeg å rette en appell til alle «flinke piker» fremmere: «Slutt å dyrke det «flinke» i deg og andre rundt deg. Dyrk isteden den barnslige nysgjerrigheten og undringen. Dyrk den ydmyke standhaftigheten som får barn til å lære å gå, snakke, skrive, kjøre bil, fly. Dyrk prøving og feiling. Dyrk LÆRING.»
For vi har «den heldige ulempen» at vi må ikke være skjerpet hele tiden. Vi har det godt, det meste er tilrettelagt. For de fleste er livet godt og behagelig i velferdsstaten Norge.
Men behagelig kan fort utvikle seg til bedagelig. Derfor må vi slutte å dyrke «flinke piker». Derfor må vi slutte å dyrke «flinke bisker».
Velferdssamfunn handler ikke om å følge regler. Det handler om å spille etter reglene slik at hver og en av oss kan være på sin beste.