Sigrid Bonde Tusvik har mye på hjertet i innlegget «Betongsosialister på bærtur» i Dagsavisen 13. juli. Vi som styrer byen må se tegnefilmen «Den utrolige historien om den kjempestore pæra», med den illsinte og utbyggingskåte borgermester Kvist som vil ødelegge den idylliske småbyen Solby med en rådhusskyskraper! For hvorfor er alt som bygges så stygt i denne byen vår, med nye og kjipe små leiligheter tett i tett overalt? Hvor blir det av kvalitet og alternativer til boligkasser i eplehager og høyhus som skyggelegger? Og hvorfor er bysykkelstativene alltid tomme? Og hvor har det blitt av MDG? Har de lagt seg på en eng i skogen mens andre bare får ture fram?
Vel, her i sommerferien har alle MDG-erne dratt gudene-vet-hvor for å nyte late sommerdager (og forbruke minst mulig), og bare jeg sitter igjen på Rådhuset. Så Tusvik har jo litt rett akkurat nå! Det er helt reelle problemstillinger hun tar opp og jeg kjenner veldig godt igjen den følelsen hun beskriver. For noen dager virker alt bare feil. Men er det egentlig det?
På mine ensomme lastesykkelturer til og fra Rådhuset i ferien (sukk) ser jeg oslofolk og turister som breier seg på Fritjof Nansens plass hvor det før var biler, nymalte røde sykkelfelt i gata, oslofolk på vei ut mot Vippa for å spise streetfood i sjøkanten og kids som henger i skateparken ved Dyvekes bro i Gamlebyen. På torsdager synes jeg at jeg fortjener en enslig pizza i de gamle banklokalene på Sentralen i kvadraturen, hvor bygningsvern og ny bruk går hånd i hånd i et strøk som endelig begynner å våkne ordentlig. Det er flere folk i Oslo midt på sommeren nå enn det pleide å være, tenker jeg da. Det virker som alle koser seg i byen, mens jeg bare må jobbe dag ut og dag inn…
Jeg og kidsa mine digger filmheltene Mitcho (katt) og Sebastian (elefant). Den lekne og uskyldige innfallsvinkelen til verden, med et stødig moralsk kompass i bånn. De er jo danske, litt Christiania-aktige og ville sikkert stemt MDG! Jeg og kidsa har lekt at vi seilte av gårde i den kjempestore pæra (de gjør det i boka/filmen), fra Teglverksdammen på Hasle og ned den nyåpna Hovinbekken i den framvoksende Ensjøbyen. Det spirer og vokser sånn langs bekken, og det er masse unger som sykler uvørent rundt, de frekkasene... Jeg husker jeg tenkte at det virker som om de som har flytta inn her liker seg i dette nye strøket i byen vår.
Jeg skulle gjerne boddi Solby. Hvor det ikke er noe stress i det hele tatt. Men Solby er en småby og Oslo er en hovedstad. Oslo er en salig miks av arbeidere, kapitalister, gründere, alternative teaterfolk, ivrige og noen-ganger-litt-vel-ivrige utbyggere, institusjoner, småhusområder, boligblokker, prestisjebygg og ikke minst bekker, elver og grønne parker på kryss og tvers. Det er bygd mye rart i Oslo de siste 20 åra. Men alt i alt synes jeg faktisk veksten har gjort Oslo bedre.
Men ikke bra nok. Gamle og nye byområder må ha mer grønt: vi vil kunne dra på bærtur i Oslo by. Det bygges nå endelig boliger og næringsbygg i massivtre og ikke i betong i Oslo. Skal vi bevare Marka og bo klimavennlig må det fortettes ved kollektivknutepunkt, men vi skal stille krav som sikrer at det blir trivelig også for omgivelsene. Klimagass-utslippene i byen faller nå, men de må enda lenger ned! Vi må stå på videre så man kan sykle trygt over alt! Og ikke minst, Sigrid; Vi må få gjort noe med bysykkelstativene så de alltid er halvfulle. MDG hviler aldri, kan jeg hilse og si fra Rådhuset her i fellesferien. Og PS: Vi i MDG er ikke sosialister.