Norge tok torsdag farvel med Thorvald Stoltenberg på en måte som var en statsmann verdig. Oslo Domkirke var fylt til siste plass under den flotte og rørende bisettelsen. Som Jonas Ghar Støre sa: Thorvald ville ha likt det.
Thorvald Stoltenberg var en nær venn, viktig samtalepartner og medarbeider for alle de store i etterkrigstidens Ap som nå er borte. Det var ikke bare de tidligere høvdingene han var venn og fortrolig med. Han var også en nær venn av og medarbeider for Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, sønnen Jens og dagens partileder Jonas Gahr Støre. Thorvald Stoltenberg var uten sammenligning landets mest innflytelsesrike politiske samtalepartner.
Thorvald ble fortrolig med «landsfaderen» Einar Gerhardsen som spilte en viktig rolle i Ap helt til sin død i 1987. Han sto «sfinksen» Trygve Bratteli nær. Han var statssekretær tre ganger i Brattelis to regjeringer.
Thorvald kom godt overens både med partisekretær Haakon Lie og partileder Reiulf Steen. De to lå stadig i krig med hverandre. Thorvald tok aldri noens parti i den interne Ap-krigen. Han var nok på Reiulfs side i maktkampen om partilederskapet i 1975. Det skadet likevel ikke hans forhold til Reiulfs utfordrer Odvar Nordli. Thorvald Stoltenberg var forsvarsminister i Nordlis regjering og en nær venn og fortrolig med den tidligere statsministeren, helt til Nordli døde i fjor. «Jeg er urolig for Odvar» fortalte han meg. Jeg ringte han, men han svarte ikke».
Thorvald Stoltenberg var et gjennomført godt menneske. Likt av alle, unge som gamle, kvinner som menn og av folk i alle politiske leire. Hans væremåte minnet om Einar Gerhardsen. Som Gerhardsen glemte Thorvald aldri en person han hadde truffet. Han husket ikke bare navnet på vedkommende. Han husket navnene på ektefellen og ungene. Det var ikke skuespill. Det var ekte.
Hans evne til å få kontakt med folk var enestående. I Dagsavisen inviterte vi en gang kjente folk til å være «gjesteredaktør». Jeg spurte Thorvald som den gangen var utenriksminister i Gro Harlem Brundtlands regjering, om han ville være med på det. Svaret var typisk for Thorvald: Når skal jeg komme? Vi avtalte at han skulle møte i avisen klokka ni en mandag morgen. Klokka ni den avtalte mandagen hadde han ikke meldt seg på mitt kontor. Da klokka nærmet seg halv ti, begynte jeg å lure på om han hadde glemt avtalen. Jeg gikk ut i redaksjonen og hvem andre treffer jeg enn utenriksministeren som går rundt og håndhilser på medarbeiderne. «God dag. Mitt navn er Thorvald Stoltenberg. Jeg skal jobbe her denne uka.» Ingen har noen gang glemt dette møtet med Thorvald.
Thorvald Stoltenberg hadde de egenskapene som skulle til for å gå helt til topps i Ap. Han ville ha vært en utmerket statsministerkandidat. Den jobben var opptatt av Gro Harlem Brundtland. Jeg er i tvil om Thorvald ville ha ønsket å gå helt til topps i partiet hvis sjansen hadde bydd seg.
Toppen på sin partipolitiske karriere nådde han med utenriksministerstillingen. Da hans venn, utenriksminister Knut Frydenlund døde, sto valget mellom Thorvald Stoltenberg og partiets nestleder Einar Førde som ny utenriksminister. Førde ville gjerne ha jobben. Gro ville det annerledes. Hun valgte Thorvald. Det var et godt valg for Ap og for landet.
Thorvald Stoltenberg var den fødte utenriksminister med sine store diplomatiske evner og sans for politiske kompromiss. Stoltenberg mislikte konflikt. Han ville ha fredelige løsninger og enighet. Jens Stoltenberg fortalte i bisettelsen i Oslo Domkirke at faren mente det var positivt at noen beskyldte sønnen for å være konfliktsky. «Det er for mange som vil ha konflikt.»
Thorvald Stoltenbergs innsats som utenriksminister kan måle seg med Aps Hallvard Langes og Høyres John Lyng, som han jobbet for som UD-ansatt i en periode. Som sin forgjenger Knut Frydenlund var han en svoren tilhenger av sterke internasjonale organisasjoner som FN, NATO og EU. Han gjorde en solid innsats for FN, som FNs høykommissær for flyktninger og som FNs fredsmegler i det tidligere Jugoslavia. Stoltenberg ivret også for nordisk samarbeid. Han var skuffet over at samarbeidet i Norden ikke lenger er så sterkt som det en gang var.
Thorvald hadde også en periode i lokalpolitikken i Oslo, blant annet som ordførerkandidat. Det var ikke så vellykket. Lokalpolitikken ble for smalt for Thorvald. Hele verden var hans scene.
arne.strand@dagsavisen.no