Debatt

Barn med særlige behov

Sanner må videreutvikle det spesialpedagogiske miljøet, ikke fragmentere det.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Statsråd Jan Tore Sanner ønsker at barn med særlige opplæringsopplæringsbehov skal få hjelp så tidlig som mulig. Skal Sanner lykkes med dette, må han videreutvikle det spesialpedagogiske miljøet, ikke fragmentere det.

Tidlig innsats betyr at de med svakest utgangspunkt skal løftes frem og få bistand så snart behovet oppstår. Slik skal alle, uansett behov, få muligheten til å lykkes. Tidlig innsats må imidlertid handle om mer enn bemanningsnorm og flere hender inn i skolen. Når spente førsteklassinger står oppstilt og klare til første skoledag, liker vi å tro at alle begynner med det samme utgangspunktet. Men vi vet at noen av barna vil møte større utfordringer enn andre. Barn med særlige behov er noen av de mest utsatte i norsk skole. Det er de 8000 barna som trenger ekstra oppfølging i alle fag. Det er de som trenger stabilitet og hjelp fra dag én til å oppleve en mest mulig normal skolehverdag. Det er barn som kan være døvblinde, barn med autisme eller har en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Av disse er det altfor mange som aldri blir sett eller gitt et tilbud, til tross for at vi ofte vet hvem de er. Om vi skal klare å følge opp disse barna, må vi styrke det samlede fagmiljøet. Bare slik kan vi starte den tidlige innsatsen tidlig nok. Barn med særlige behov må få oppmerksomhet, forutsigbarhet og politikere som setter seg inn i deres situasjon og forstår hva de trenger. De fortjener tilgang på den beste kompetansen i landet.

Alle foreldre ønsker seg sunne og friske barn ved fødsel. Ved nyfødtscreeningen er det likevel noen foreldre som får beskjeden om at barnet deres har nedsatt funksjonsevne. Gjennom «Straks-tiltaket» får alle småbarnsforeldre tilbud om kursing og bistand fra Statped. De får hjelp av kompetente fagfolk. For de barna som får påvist sjeldne diagnoser som Nevronal ceroid lipofuscinose (NCL), trenger de hjelp og kompetanse som kun seks rådgivere i hele Norge besitter. Får foreldre påvist nedsatt syn hos sitt barn, blir våre fagfolk koblet på foreldrene innen en uke. Får foreldre påvist hørselskader hos sønnen eller datteren sin under nyfødtscreening, blir Statped koblet på umiddelbart. Det handler om å være tidlig ute. Og det handler om å ha den rette kompetansen til å bistå foreldre og kommuner. Innen barnet skal begynne på skolen er kommunen allerede koblet på, slik at skolehverdagen skal være tilrettelagt fra dag én. Statped har spisset fagkompetansen som kan benyttes slik at skolehverdagen blir enklere for barn med særlige behov. Gjennom tilrettelegging, kompetanseheving og kursing sørger vi for at norske kommuner kan gi barna som trenger det en inkluderende skolehverdag, uansett behov. Ingen foreldre skal måtte takle en ny og usikker hverdag helt alene.

I april la Nordahl-utvalget frem sin anbefaling for å øke kvaliteten i spesialundervisningen. Utvalget peker på viktige utfordringer i skolen, men har samtidig foreslått å splitte opp og nærmest avvikle, sektorens viktigste instans for spesialundervisning, Statped. Vi deler Nordahls bekymringer og intensjoner, men mener det vil være en dårlig idé å splitte opp smale fagmiljøer. Vi skylder barna som har spesielle behov for tilrettelagt opplæring, riktig kompetanse og den beste kompetansen. Skal vi klare få fange opp alle, har vi derfor ikke råd til å miste verdifull fagkompetanse.

Fra 2013 til 2016 gikk Statped gjennom en omfattende fusjonsprosess og omorganisering. Hensikten var å samle spisskompetanse innenfor et viktig, men smalt fagområde. Kort tid etter at den nye organisasjonen kom på plass, er det nå foreslått at Statped skal splittes opp på nytt - for å løse nøyaktig det samme problemet; mer hjelp til barna som trenger det. Dette foreslås uten at effekten av den omfattende omorganiseringen er evaluert. I dag har vi nasjonale systemer og spisskompetanse samlet i våre fire regioner, og i landsomfattende funksjoner. Når den faglige begrunnelsen for en ny organisering uteblir, er det vanskelig å se hvorfor en ny organisering vil fungere bedre. Og selv de beste intensjoner kan ende opp med å spenne bein på de som trenger forutsigbarhet og spesiell tilrettelegging.

Det som imidlertid er svært bra, er hvordan utvalget peker på viktige utfordringer med dagens spesialundervisning. Utfordringer som må adresseres. Vi ønsker en faglig sterk og inkluderende spesialundervisning. Da trenger vi et enda spissere fagmiljø. Vi trenger økt lokal kjennskap til Statpeds kompetanse, og ikke tro på at en ny omorganisering løser alle utfordringer.

I Statped jobber vi med nettopp det statsråden etterlyser mer av; tidlig innsats og inkludering. Vi ønsker å være statsrådens viktigste verktøy og vaktbikkje når han sier at tidlig innsats skal bli hans fotavtrykk som statsråd. For er det noe barn med særskilte behov fortjener, er det offensive politikere som spiller på lag med ambisiøse fagmiljøer. Vi vil bidra til en mer inkluderende spesialundervisning. Fordi alle barn i skolen fortjener en inkluderende skolehverdag, uansett hvilket utgangspunkt de har.

Mer fra: Debatt