Debatt

Sterke kvinner

«Det er cirka 90 prosent sikkert at jeg skal bo på Island når jeg blir voksen».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi lå på taket av Reykjaviks eldste svømmebasseng, Sundhöllin, og kikket på skyene da en av mine døtre slo fast at «det er cirka 90 prosent sikkert at jeg skal bo på Island når jeg blir voksen».

Det dryppet kaldt fra himmelen, men i badevannet rundt oss var det deilig og varmt. Vi var på sommerens eneste langreise, en helgetur til en by vi har besøkt flere ganger de siste årene. Så ofte som mulig prøver jeg å minne mine tre jenter om at de er svært heldige som har muligheter som generasjonene før dem bare kunne drømme om. Vi er jaggu privilegerte når vi ligger i et basseng i et fremmed land og diskuterer hvorfor vi heller vil reise til Reykjavik enn London.

Det mellomste barnet begynte med prosentberegningen av hvorfor hun vil bo på Island. Hun kan ikke tenke seg bedre sted i hele verden. Seksåringen svarte med å høyne til 100 prosent på grunn av alle islandshestene og de varme badene, mens eldstejenta slo et slag for å være mer realistisk, «kanskje fem eller ti prosent». Likevel: De hadde alle fått med seg at det er lite kriminalitet hos vår nordiske naboer langt ute i havet. Det føles så trygt i gatene. Det ble også påpekt at fotballheltene fra VM er et herlig lag, ikke en gjeng individualister, og jentene visste at islendingene er veldig gode målt mot resten av verden på likestilling (egen lov om likelønn for kvinner og menn) og miljø (oppvarming fra varmekilder).

Vi snakket videre om verdens kanskje første miljøaktivist, Sigridur Tomasdóttir, som tidlig i forrige århundre kjempet for å bevare fantastiske Gullfoss, i dag et av Islands største turistmål, da den berømte fossen var i ferd med å bli kraftverk. Og vi diskuterte Islands tidligere president Vigdis Finnbogadottir, den første kvinne som ble demokratisk valgt som statsoverhode i hele verden. Tenk at hun også var den første alenemoren på Island som fikk adoptere barn - virkelig en barrierebryter!

Etterpå fortsatte praten da de små feministene møtte turens siste deltaker, barnas farmor. Hun var på sin første reise til sagaøya, selv om hun for snart 40 år siden lærte seg islandsk på ren vilje, som en av flere fritidsaktiviteter som hjalp henne etter at hun mistet min far og ble alenemor i ung alder. Ved passende anledninger siterer hun gjerne håvamål, og for jentene er det alltid like nyttig å dele erfaringer, løse kryssord og sudoku med sin kloke farmor, som vokste opp på en øy i havgapet, der ingenting kom enkelt og helgeturer til utlandet var utopi. Ja, det er flott på Island, men sterke kvinner og gode, hardtarbeidende forbilder har vi heldigvis her hjemme også.

Betre byrdi du ber ’kje i bakken

enn mannavit mykje.

D’er betre enn gull i framand gard;

vit er vesalmanns trøyst

Mer fra: Debatt