Felleforbundet skal gjenreise arbeideren i Arbeiderpartiet, kunne Aftenposten melde tirsdag. Til avisa uttalte forbundsleder Jørn Eggum at «vi må ha flere som kan representere industrien og som forstår industriarbeiderens hverdag». Slik setter Eggum fingeren på et grunnleggende problem ikke bare for Arbeiderpartiet, men for norsk politikk. Det er blitt stadig lengre mellom folk som kommer til norsk toppolitikk fra arbeiderklassen. Store grupper er ikke representert i toppolitikken.
Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har jevnt over høyere utdanning enn velgerne, og som det kom fram i en gjennomgang fra bladet Utdanning for en tid tilbake, har færre enn to av ti toppolitikere med seg yrkesfaglig bakgrunn inn i politikken. Denne underrepresentasjonen er ikke noe nytt, men avstanden mellom velgere og toppolitikere har økt over tid. Samme gjennomgang viste at for et parti som Ap hadde seks av ti toppolitikere fullført høyere utdanning, mens bare 17 prosent hadde yrkesfaglig bakgrunn.
Det er et problem når avstanden fra Stortinget til den virkeligheten svært mange lever i, blir større. Og det gjelder ikke bare utdanning. Av flere enn fire tusen stortingskandidater ved valget i 2017 hadde bare 6,8 prosent bakgrunn fra industrien. For Ap var andelen bare 4,6 prosent. For SV var det enda verre: Bare 1,8 prosent av partiets kandidater hadde slik bakgrunn. De ble begge knust av Frp, som hadde høyest andel fra industrien med 11 prosent.
For partiene på venstresiden er dette selvsagt et stort problem, noe også Eggum i Fellesforbundet peker på for Aps del. Politikken er avgjørende, men skal et parti som Ap gjenvinne tilliten til sine gamle kjernevelgere og ikke miste kontakten med arbeiderne, må partiet også gjøre noe med rekrutteringen.