Debatt

Stille uterom i et travelt byliv

I en travel hverdag er det også behov for ro – steder å trekke seg tilbake. Det fins faktisk en del slike i Oslo – men kanskje trengs de å bli gjenoppdaget? Vi tenker på byens grønne gravlunder.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Grete Swensen, seniorforsker Norsk institutt for kulturminneforskning,

Margrete Skår, seniorforsker Norsk institutt for naturforskning,

Helena Nordh, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet,

Jan Brendalsmo, seniorforsker Norsk institutt for kulturminneforskning,

Katinka H. Evensen, forsker, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.  

Å bo og bygge tett og kompakt, slik byplanleggere forestiller seg at byen skal utvikles, kan komme til å gå på bekostning av noe. I en travel hverdag er det også behov for ro – steder å trekke seg tilbake. Det fins faktisk en del slike i Oslo – men kanskje trengs de å bli gjenoppdaget? Vi tenker da særlig på byens grønne gravlunder.

Lys, luft og nærhet til natur gir bedre helse – politikken som ga kursendring på slutten av 1800-tallet

Mange av parkene i Oslo ble anlagt på slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall, og bakgrunnen var et ønske om å tilby offentlige områder for den delen av befolkningen som led under trangboddhet, tøft arbeidsmiljø og lite fritid. Parkene ble det offentliges svar på arbeiderklassens behov for vakre hager, slik de bedrestilte fikk tilfredsstilt med tilgang til egne villaer og sommersteder. Inspirasjon til parkanleggene kom i stor grad fra romantiske idealer hentet fra utlandet.

Det er på denne tida at flere av Oslo gravlunder ble etablert, og helseforskriftene tilsa at de skulle anlegges utenfor bykjernen. Men siden den gang har byen vokst rundt dem og kapslet dem inn, slik at de nå har blitt liggende som rolige, grønne lunger i ellers travle bykvartaler. Det gjelder velholdte gravlunder som eksempelvis Vestre Gravlund (grunnlagt 1902), Østre Gravlund (1892) og Gamlebyen Gravlund (middelalder, men utvidet 1873).

Selv om hovedformålet med gravlundene har vært å gi rom for gravsteder, er de likevel allment tilgjengelige også for dem som ikke har en grav å besøke. Hvilke kvaliteter har de grønne gravlundene som gjør dem til attraktive rekreasjonsområder i dagens byer? Grønne byrom gir mange mennesker betydningsfulle hverdagslige naturopplevelser, selv om oppholdene nødvendigvis ikke varer så lenge.

I et forskningsprosjekt om ‘Gravlunder som grønne byrom’ har vi intervjuet dagens besøkende på gravlunder. Mange av dem vi snakket med, syntes at gravlundene har mye til felles med parker, men at de i tillegg har noen dimensjoner og opplevelseskvaliteter som gjør dem enda mer attraktive å besøke, eller gå igjennom, enn parker. For mange fremmer gravlundene en spesiell følelse av ro og fred, og denne følelsen er til og med til stede når trafikk og annen støy i nærheten skaper et høyt lydnivå. De flotte naturelementene, vedlikeholdet, kulturminnene og gravminnene bidrar samlet til denne følelsen.

En viktig dimensjon som pekes på av flere informanter er hvordan gravlundene innbyr til å vise respekt, både for de sørgende og for stedet i seg selv. Flere savner dette i samfunnet ellers, og beskriver det å tre inn på en gravlund som gode øyeblikk fordi de intuitivt tar seg litt i akt. Så er det selvsagt noen som ikke er så observante på å vise hensyn. Vi oppfattet at de besøkende i stor grad hadde en felles forståelse av hva som er passende aktiviteter og ikke på gravlunder. Løse hunder, jogging og musikk er aktiviteter som mange reagerer på, mens rolige aktiviteter som å gå tur, sette seg ned på en benk og lufte hund i bånd på gangvei er helt akseptable aktiviteter for de aller fleste.

Mye tyder på at gravlunder vil bli preget av en mer mangfoldig bruk i framtida. By-fortetting og endring i befolkningssammensetningen er faktorer som kan bidra til at bruken av gravlunder vil endres. Gravlunder skal være inkluderende steder for alle – og ikke minst i forbindelse med gravlegging spiller religion og livssyn stor rolle. Dagens bybefolkning består av folk fra mange ulike nasjoner og tros- og livssynssamfunn. Det er naturlig at dette i økende grad kommer til å avspeile seg i gravlundenes utforming. På denne måten har gravlunder også en rolle som en form for multikulturell møteplass. For at hele bybefolkningen skal oppleve gravlunder som steder de er velkomne til, bør hensynet til ulikes livssyn og begravelsesskikker være best mulig ivaretatt. For mange innflyttere, innvandrere og turister er det ikke så selvsagt at gravlundene er grønne rekreasjonsområder som skal være tilgjengelige for alle, og god skilting signaliserer imøtekommenhet.

Grønne gravlunder i byen har et potensial som grønne rekreasjonsrom, men at tilrettelegging for økt bruk må skje av hensyn til gravlundenes primærfunksjon som gravsteder. Hvis ikke, vil gravlundene også miste kvaliteter som nettopp særpreger dem – som steder som stimulerer til ro, ettertanke og respekt. Tilrettelegging for rolige aktiviteter er i tråd med hva de intervjuede uttrykker i vår studie. Tydelige gangveier, store åpne porter, nok benker, stoppebøyler for syklister, vegetasjon som ikke er for tett og høy og belysning er tiltak de intervjuede peker på som positive. Forbudsskilt og regler er nødvendig, men velkommen-skilt kan være viktig for at gravlundenes rolle som rekreasjonsrom skal tilfalle flere.