De fleste vil være enige i at slike sitater er helt bak mål. Det er skivebom. Og alle forstår at det verken er lærere, sykepleiere eller fysioterapeuters skyld at folk er fattige, syke eller stresset. Skal man løse utfordringene med fattigdom må det politiske tiltak til. Og det krever en bredere tilnærming for å forebygge at folk blir syke eller stresser for mye.
Men til tross for dette har vi den siste tida opplevd at flere medlemmer av et regjeringsparti har kritisert én yrkesgruppe for gjengproblematikken på Oslos østkant; «Det er sosionomenes skyld».
«Politiet har blitt «sosionomifisert»» (sitat Jon Helgheim), «politiet har dysset ned en del av problemene og sosionomfaktoren har vært noe høy» (sitat Per-Willy Amundsen) og «vi må slutte med at politiet skal være sosialarbeidere» (sitat Sylvi Listhaug).
FO er det ledende fag- og profesjonsforbundet for sosialarbeidere. Av våre 28.000 medlemmer er om lag 11.000 sosionomer. Totalt er det 16.500 sosionomer i Norge. Dermed representerer vi over to tredeler av alle sosionomene i Norge.
Det kan virke som enkelte politikere har behov for en oppklaring rundt hva sosionomer faktisk gjør, og vi vil gjerne hjelpe dem med dette. La oss ta det punkt for punkt:
1. Sosionomer er opptatt av å se mennesket bak enhver handling; Det innebærer at man må stille spørsmål og tørre å undersøke hvordan samfunnsstrukturer påvirker menneskers liv og muligheter.
2. Sosionomer er opptatt av å se på alle som ressurser; Det betyr å se hva personen selv kan gjøre, kartlegge nettverket rundt personen og finne årsakene til det sosiale problemet.
3. Sosionomer er opptatt av å forebygge; Det vil si å legge til rette for gode oppvekstvilkår, bli kjent med ungdommen og sørge for gode rammeforhold for å gjøre gode livsvalg.
4. Sosionomer jobber ofte tverrfaglig – både i skoler, omsorg- og kriminalsektoren; Det beror på at man løser flere problemer på en bedre måte ved å jobbe sammen.
5. Sosionomer er ikke imot straff for alvorlige kriminelle handlinger; Men mener at straff alene ikke løser utfordringene med kriminalitet.
Politimester Sverre Sjøvoll uttalte i politisk kvarter på NRK at flere av gjenglederne har fått holde på siden de var 12–13 år. Han sier at løsningen er folk som kan stå i disse områdene over tid og som kan møte ungdom jevnlig. Å få bukt med vold og gjenger er et komplekst felt, og man må jobbe bredt, understreker han.
FO er helt enig med politimesteren. Og nettopp dette viser at politikerne må prioritere flere sosionomer i det forebyggende arbeidet i kommunene. Sosionomen kan bli kjent med ungdommene på en annen måte enn politi og rettsinstanser, de har en annen rolle og kan skape relasjoner over tid.
Mange ønsker seg «quick fixes» på komplekse problemer, men gjengproblematikken oppsto ikke over natta, og den vil heller ikke kunne løses over natta.
I tillegg til mer politi er det behov for forebyggende arbeid, og sosial og økonomisk utjevning. I tillegg til straff er det behov for sosialarbeidere som kan se menneskene bak kriminalstatistikken.
Noen ganger får vi høre at vi er hårsåre og at vi tar oss nær av politikerens nedlatende utsagn om sosionomer. Men å kritisere en hel yrkesgruppe på denne måten er ramme alvor. Denne kritikken rammer ikke bare de over 15.000 sosionomene som er i arbeid i dag, men det kan også ramme rekrutteringen til yrket. For å løse fremtidens sosiale utfordringer trengs flere sosialarbeidere, ikke færre. Og skal man uttale seg som politiker bør man basere seg på kunnskap og ikke synsing.
For det er alvorlig at to tidligere justisministere og en innvandringspolitisk talsmann gir én yrkesgruppe skylden for et alvorlig og sammensatt problem; Et problem som blant annet er avhengig av politiske prioriteringer for å løses. Det har blitt satset for lite på samfunnsbygging, forebygging og sosial utjevning. Og dette er et politisk ansvar som ikke kan skyves over på sosionomer eller andre yrkesgrupper.
Politiet må få nok ressurser slik at de kan stille de kriminelle gjengene til ansvar og være i stand til å identifisere lederne som står bak og trekker i trådene. Men fra politisk hold må de også sette av nok ressurser til samfunnsbygging, forebygging og sosial utjevning. For det er ingen motsetning mellom å satse på et sterkt politi og et sterkt tverrfaglig apparat. Snarere tvert imot.
Å løse sammensatte problemer krever flere tanker i hodet på en gang. Sosiale problemer løses ikke ved at de individualiseres. Disse utfordringene må forstås i sammenheng med samfunnsstrukturer og man må tørre å tenke helhetlig. Nettopp dette er utgangspunktet for de over 16.000 sosionomene som går på jobb hver eneste dag.