«Et barn som er 104 centimeter er faktisk 104 centimeter. Hvorfor må hun bruke en kort, stram og ukomfortabel T-skjorte hvis hun vil ha en hvit T-skjorte, og en lang, løs, komfortabel T-skjorte om hun vil ha en blå en?»
Dette spørsmålet stilte Tonje Kleven Lyng til klesprodusenten Levi’s via deres Facebook-side for to uker siden. Hun hadde kjøpt to T-skjorter i samme størrelse til datteren. Den ene var ment for jenter, den andre for gutter. Både i lengde og bredde var den hvite jentetrøya flere centimeter mindre enn den blå guttetrøya.
Da TV 2 omtalte saken nylig, ville ikke Levi’s forklare hvorfor T-skjorta for jenter er trangere enn T-skjorta for gutter. Det har de så langt ikke gjort under hennes Facebook-innlegg heller.
Det er kanskje ikke så lett å svare for forskjellene på barnetøy beregnet for gutter og jenter. For barn som ennå ikke har utviklet kropper som gjør det naturlig å skille mellom kjønnene i både størrelser og snitt, er det nemlig ikke noen åpenbar grunn til at jenteklærne er trangere. Det er heller ingen grunn til at det skal være mer naturlig for jenter å ha klær med hjerter, eller for gutter å ha klær med biler på. Det bare er sånn hos en del klesmerker. Og så lenge vi som forbrukere fortsetter å godta det, vil det ikke skje noen endring.
Når klær med mykere motiver rettes mot jenter, og røffere motiver rettes mot gutter er det en tydelig pekepinn på hva slags væremåte vi forbinder med det enkelte kjønn. Disse forventningene påvirker hvordan jenter og gutter behandles. En studie fra Universitetet i Stavanger i fjor viste hvordan personalet møter barnehagebarn ulikt avhengig av kjønn. Mens jenter i større grad blir oppmuntret til rolige aktiviteter, og fikk kommentarer om at de var søte og pene i tøyet, fikk gutter i stor grad større rom for å være høylytte.
Selv om likestillingen har kommet langt siden man begynte å problematisere formingen av kjønnsstereotypier hos barn, er det påfallende hvordan markedet for barneklær i aller høyeste grad henger igjen i fortida. Allerede på fødestua får mange spedbarnsgutter et blått sykehuspledd, mens spedbarnsjentene får et rosa. Det bare er sånn.
Er det ikke greit at jenter går i rosa, eller at gutter har bilde av en bil på genseren, kan du spørre. Selvsagt er det greit. Men det må også være greit for en gutt å gå i rosa. Uproblematisk, kan du tenke. Men hvorfor må gutten som vil ha rosa mest sannsynlig inn på jenteavdelingen? Hvorfor ikke bare samle alt barnetøyet, og la barn være barn?
Disse spørsmålene stiller en del foreldre for tida. Faktisk såpass mange at flere kleskjeder internasjonalt velger å droppe kjønnsdelingen av barnetøyet. En undersøkelse fra analysebyrået Mintel i fjor viser at hver femte forelder fra USA ønsker unisex-klær til barn. Kjeden John Lewis i Storbritannia droppet gutte- og jenteavdelinger i fjor høst, og fikk mye oppmerksomhet. Både fra foreldre og andre kunder som applauderte beslutningen, men også fra foreldre som ville boikotte kjeden.
Klesmerket Polarn O. Pyret har blitt populære blant annet fordi de ikke skiller mellom gutte- og jentetøy. En av kleskjedene som imidlertid har fått pepper er Hennes & Mauritz. I januar i år lagde Torny Hesle og Ingrid Lea en reklamevideo basert på hvordan Hennes & Mauritz sitt guttetøy i stor grad hadde sitater som maner til å være ambisiøs, mens jentetøyet hadde sitater og ord med budskap om vennskap eller kjærlighet. Ambisjoner for gutter, og de nære ting for jenter.
Kampanjen «The Just Kids Campaign» fikk oppmerksomhet i land over hele Europa. Hennes & Mauritz uttalte da at de ville lytte til kritikken. Nå er det snart gått et halvt år. Spørsmålet er om Hennes & Mauritz har endret noe. Et kjapt blikk på hva som er tilgjengelig av nytt barnetøy hos butikken på nett nå viser en markant forskjell på gutte- og jentetøy. Det er mye rosa til jenter, men også en del blått. Det er mye blått til gutter, men nesten ikke noe rosa. Klær med bilde av dinosaurer, som det finnes mye av i butikkene nå, er for begge kjønn. Men hvis du er jente og vil ha en T-skjorte med bilde fra dinosaurfilmen «Jurassic Park», er det rosa trykk som gjelder. Andre fargevarianter finnes kun i kategorien «gutt».
Ifølge Hennes & Mauritz i Norge viser kundetilbakemeldinger at de fleste foretrekker en oppdeling av barnetøyet fordi det er lettere å finne fram. Hvorfor det skal være lettere å finne den rosa kjolen på jenteavdelingen enn i en unisex-avdeling, vites ikke.
Kleskjedenes utvalg styres av hva som selger best. Men det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor vi er så opptatt av å skille mellom jente- og guttetøy. Barn er barn. Og de må få være feminine og maskuline i den grad de ønsker. Jenter som vil ha på prinsessekjoler skal få ha på prinsessekjoler. Men når klesbutikken forteller at rosa klær med hjerter er kun for jenter, og den grønne Jurassic Park-trøya finnes på gutteavdelingen, har de sendt et signal.
Å være bevisst på hvordan kjønnsstereotypier får fotfeste allerede tidlig i barndommen handler om veldig mye mer enn klær. Det er ikke slik at vi sikrer mer likestilte generasjoner hvis alle barn kler seg i gult og brunt. Men det hadde hjulpet om valg av klær i større grad ble overlatt til foreldre og barn selv. Ikke til kleskjeder som skiller unødvendig mye mellom hvordan jenter og gutter skal se ut.