Skrevet i samarbeid med Knut Hovslien (Lindeberg), Eivind Bødtker (Skøyen), Knut Elgsaas (Oppsal), Marianne Tveit (Grefsen), Jon Holm (Nydalen), Hroar Møthe (Holtet), Marianne Storhaug (Smestad/Borgen), Hans-Jul Mikkelsen (Huseby/Montebello), og Knut Hovslien (Lindeberg)
Beboeraksjon Oslo er glade for at byrådet med den reviderte kommuneplan har nærmet seg Beboeraksjonens omforente prinsipper for god byutvikling, men vil understreke at det fortsatt er avvik fra de samme prinsippene for mange av områdene i planen, samt når det gjelder praktisk politikk.
Det at planene for sanering og massiv utbygging i flere boområder er foreslått begrenset eller stoppet, viser at byrådet har tatt vektige argumenter og innspill fra Oslos beboere til etterretning. Samtidig vil BO uttrykke skuffelse over at planer i andre områder fortsetter som i dag, og at hensyn til utbyggere dermed ser ut til å overstyre innspill fra beboere, lokale organisasjoner og lokaldemokrati. Disse planene mener vi må settes i bero inntil sosiale, økonomiske, juridiske og helsemessige konsekvenser er godt nok utredet og innspill fra beboere og lokalpolitikere hensynstatt.
Beboeraksjon Oslo bifaller nedjusteringer i kommuneplanen grunnet lavere befolkningsvekst enn ventet. Nye prognoser (26.06.18) viser imidlertid en ytterligere nedgang i forventet befolkningsvekst til 815.000 innbyggere i Oslo i 2040, i motsetning til 850.000 som lagt til grunn i planen. Beboeraksjonen mener planene for utbygging må modereres tilsvarende. Planen er et godt og gjennomarbeidet dokument som gir føringer for byens utvikling med hovedvekt i tråd med byrådets politiske ståsted. Planen er innsiktsfull og har høyt ambisjonsnivå. Beboeraksjon Oslo er enige i mange, men ikke alle deler av planen og vil særlig påpeke følgende:
• Gjennomføring av Innenfra-og-ut prinsippet har sine klare begrensninger om nabolagsverdiene samtidig skal vektlegges. Man kan ikke fylle opp byen med boliger og kontorer uten å ta tilstrekkelig hensyn til de nabolagsverdiene som eksisterer, samt bokvalitet og bostabilitet for nåværende og fremtidige innbyggere.
• Nabolagsverdier som omfatter lokale kvaliteter og karaktertrekk som skaper identitet ved et nabolag er flere steder påpekt som viktige for å skape gode bomiljøer i en by som vokser, men de er i liten grad tatt til følge i andre deler av planen. Spesielt gjelder dette ved utpeking av utviklingsområder, kollektivknutepunkter og prioriterte stasjonsnære områder. Vi oppfatter at planen er i utakt med seg selv på dette området. Avveining av utbyggingsbehov mot bevaring av nabolagsverdier er en krevende disiplin som inngår i all planlegging, og bør være et gjennomgående tema i kommuneplanen. Planer for mange av de såkalte «stasjonsnære områder» innebærer fortsatt store endringer av nabolag. Hvordan de skisserte medvirkningsprosesser vil bidra til å styrke bokvaliteten for både nåværende og nye innbyggere gjenstår å se.
• Medvirkning: Oslo kommune må gå foran i innføring av reell medvirkning. Den prosess som angis i planen er ikke tilstrekkelig til å tilfredsstille befolkningens behov for reell medvirkning på et tidlig tidspunkt. Innspill på høringsstadiet har i mange tilfeller vist seg å være verdiløse. For at reell medvirkning skal være mulig, kan ikke resultatet være gitt før medvirkningen starter. Aktuell områdeutnyttelse for ulike typer utviklingsområder og stasjonsnære områder kan derfor ikke fastsettes i kommuneplanen, men må fastsettes i en reell medvirkningsprosess. Hvilken områdeutnyttelse, tomteutnyttelse, byggehøyder, boligmangfold, tilbud, arkitektur med mer som vil gi stedet en positiv utvikling – for dagens beboere og for vår fremtidige by – må utforskes åpent i gode samarbeidsprosesser hvor lokaldemokratiet og beboerne er sterkt og reelt inkludert, og hvor resultatet ikke er gitt på forhånd.
• Stedstilpasset bebyggelse: Utforming og høyde på ny bebyggelse må tilpasses eksisterende bomiljø og nabolag. Beboeraksjonen mener at høyt og tett som hovedregel bør unngås, da dette kan redusere tilgang på luft, lys og gode uteområder, samt kan gi negative konsekvenser for bostabilitet og bokvalitet for sårbare grupper og barnefamilier. Det er fint at byrådet ønsker å utvikle nærområder i tråd med eksisterende bebyggelse, slik at målsetningen ikke handler om volum men hva som er best for hvert nærmiljø. Dette må følges opp i praksis i planleggingsarbeidet.
• Luftforurensning og støy: Planen fokuserer mye på å redusere luftforurensning, men vi ser ikke at dette materialiserer seg når det kommer til hvilke områder som skal utvikles. Planen mangler fokus på de alvorlige konsekvensene for folkehelsen av høy luftforurensning, herunder demens, astma og kols. Bygging i helseskadelige områder (røde soner) er ikke akseptabelt. Her må luft og støy først friskmeldes før utvikling av boliger, barnehager, skoler, sykehus og pleieinstitusjoner kan vurderes.
Oslo må bygges ut basert på innbyggerens interesser og behov, ikke utbyggernes kortsiktige økonomiske interesser. Den må også basere seg på realistiske planer for vei og kollektivtransport. Beboeraksjon Oslo etterlyser et ennå sterkere fokus på en god balanse mellom ønsket vekst for byen og hensynet til eksisterende nabolag, i utforming og gjennomføring. Ødeleggelse av eksisterende bomiljøer for å erstatte dem med nye bomiljøer er ikke akseptabelt. Videre er det viktig at nye områder utvikles med høy kvalitet, og at det ikke fires på krav til lys, luft, uteområder og leilighetsstørrelser.