Debatt

Et miljøhovedstadsår for hele Oslo

EU har kåret Oslo til Europeisk miljøhovedstad 2019, i skarp konkurranse med 13 andre byer. Å være miljøhovedstad betyr mer enn kun en grønn fjær i hatten. Vi vil at det skal føre til direkte klimaresultater, gjennom å inspirere til økt innsats.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tittelen som Europeisk miljøhovedstad 2019 stadfester at Oslo er en av Europas mest ambisiøse og handlekraftige byer, og viser at vi har tatt på oss ledertrøyen i det grønne skiftet. Den er en anerkjennelse av hva vi har fått til, gjennom langsiktig arbeid og bred oppslutning om ambisiøse mål for byutviklingen.

Oslo har fått denne anerkjennelsen på bakgrunn av hvordan vi i fellesskap har tatt vare på marka, renset fjorden, gjort kysten tilgjengelig for innbyggerne, fått på plass kildesortering av avfall som gir biogass til busser og etablert en bomring som har vært avgjørende for finansiering av kollektivtrafikken og et nytt sykkelveinett.

Oslos innovative og omstillingsvillige næringsliv er også en viktig bidragsyter. Det samme er et bredt spekter av grasrotorganisasjoner, som engasjerer og inspirerer befolkningen til å bli med i det grønne skiftet, og byens solide kunnskapsmiljøer, som leverer nye løsninger og driver oss stadig fremover.

Og sist, men ikke minst, er dette en utmerkelse til alle som bor i Oslo, som har vist en omstillingsvilje i verdensklasse. Derfor skal dette først og fremst være Oslofolks år. Sammen har vi skapt denne byen slik den er.

Engasjerer hele byen

Akkurat nå planlegger vi i Oslo kommune alt som skal skje i 2019. Vi har invitert hele byen til å lage et program som skal vise hvordan vi løfter Oslo inn i fremtiden.

At Oslo er blitt kåret til Europeisk miljøhovedstad 2019 har allerede utløst et skred av engasjement og innsatsvilje. 170 organisasjoner, bedrifter og kunnskapsmiljøer har søkt om å bli partnere og delta med egenfinansierte aktiviteter i det offisielle programmet. Det er alt fra store næringsliv- og samfunnsaktører som NSB, Storebrand, Obos og Hafslund, Den Norske Kirke, Tekna og byens universiteter, til Naturvernforbundet, Norway Cup, Øya-festivalen og små nabolagsorganisasjoner.

Entusiasmen overgår alle våre forventninger. At Oslo er blitt kåret til Europeisk miljøhovedstad 2019 vil gi vind i seilene til alle som er opptatt å skape en by som er god å bo i for alle.

Dette skal skje!  

Markeringen av Oslo som Europeisk miljøhovedstad blir et år med flere hundre arrangementer gjennom over hele byen – fra humlevandringer og europeisk miljøbarneleir, til en hel uke dedikert til smart transport og verdens største konferanse for byutviklere, Urban Future Global Conference. Målet er å engasjere alt fra barnehageunger til internasjonale eksperter.

Også kommune selv skal bidra: Osloskolen skal for eksempel ha egne aktiviteter som skal engasjere barn til praktisk innsats for nærmiljøet, det blir nabolagsprogram i alle bydeler og vi skal også gi tilskudd til friluftslivs- og naturvernorganisasjoner.

Internasjonal rollemodell  

Byene vokser over hele verden, og over halvparten av verdens befolkning bor nå i byer. 70 prosent av alle utslipp står byene for. Slik er byene både en sentral del av problemet, men også avgjørende for å løse verdens miljø- og klimautfordringer. Det er i de store byene at nye måter å reise og bo på blir oppfunnet, og at nye teknologiske løsninger for hvordan vi lever blir tatt i bruk.

Oslo er i en unik situasjon i så måte. Vi er små nok at vi kan prøve ut nye løsninger, samtidig som vi er store nok til at løsningene som fungerer hos oss kan skaleres opp og tas i bruk av større byer ute i verden. Oslo kan være en pilot for gode miljøløsninger på mange områder, slik vi i dag er på elbiler eller kabonfangst- og lagring fra avfallsanlegget på Klemetsrud. I tillegg har vi en befolkning som er nysgjerrige og modige, og som raskt tar i bruk nye og smarte løsninger som gjør hverdagen enklere.

EU-kommisjonen, som har kåret oss til miljøhovedstad, har klare forventninger til Oslo: Vi skal være rollemodeller for andre byer, og skape arenaer der folk som jobber med byutvikling, klima og miljø kan møtes, dele kunnskap og styrke den grønne utviklingen Europas byer står for.

Som Europeisk miljøhovedstad vil Oslo derfor være i det internasjonale søkelyset i 2019. Det passer som hånd i hanske med Norges satsing på eksport av grønne løsninger.

Fremskynder planer

Men det er ikke bare engasjement, innsatsvilje og entusiasme statusen som europeisk miljøhovedstad har utløst. Det har også ført til at flere nå er blitt inspirert til å fremskynde grønne tiltak.

Ruter og Posten har for eksempel fremskyndet investeringer i elektriske busser og lastebiler. OBOS vil bygge Norges første leilighetsbygg som plusshus, som produserer mer energi enn det forbruker.

Osloskolen har satt seg som mål å bli miljøsertifisert innen 2019. Kultur- og idrettsetaten har på sin side satt seg som mål å erstatte gummigranulat fra kunstgressbaner og øke satsningen på ombruk, bytting og låneordninger, mens byrådet vil bli første by ut til å forby unødvendig plast.

Et viktig år

Allerede nå ser vi altså konturene av hva Oslos borgere vil få igjen for byrådets investering – et halvt år før vi i det hele tatt har begynt.

Miljøhovedstadsåret vil være hele Oslos år. Et år for alle innbyggerne, for nabolagene, for barnehagene og skolene, for bedrifter og for organisasjoner. Skal verdens store byer lede an i det grønne skiftet, må vi alle bidra. Med alle de dyktige og entusiastiske samarbeidspartnere Oslo nå har med på laget, skal 2019 bidra til et varig engasjement for det grønne skiftet i Oslo og i Europa.

Mer fra: Debatt