Debatt

Diesens forsvarsproblem

Sverre Diesen tar feil når han hevder at Forsvaret sliter med å tilpasse seg en ny virkelighet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når Diesen påstår at militære organisasjoner forbereder seg på forrige krig, for deretter selv prøve å forklare landstyrkenes utilstrekkelighet ut i fra et slikt scenario fra forrige krig, demonstrerer han selv manglende vilje til å forholde seg til virkeligheten.

Moderne krig er, som Diesen selv fastslår, mye mer sammensatt enn det begrensede scenarioet han opererer med for landmakten. Dagens og morgendagens konflikter vil preges av en rekke sammensatte utfordringer. Irregulære styrker som okkuperer flyplasser, flyktningstrømmer, regulære slag, utenlandske polititropper som «bare» skal beskytte sine statsborgeres rettigheter, eller systemkollaps i digital infrastruktur. Svaret på denne utfordringen er i tråd med det siste fagmilitære rådet fra forsvarssjefen et robust og balansert forsvar, med en mekanisert brigade som et sentralt element på landjorden. Dette samsvarer med hva våre allierte gjør og er i tråd med forventningene NATO har til Norge som medlem av forsvarsalliansen. Diesens forsøk på å redusere det norske forsvarsproblemet til å bestå av å flytte Brigade Nord fra A til B, innenfor rammen av et par egendefinerte scenarioer, faller på sin egen urimelighet.

Diesens fokus på langtrekkende missiler som det eneste relevante virkemiddel er for unyansert. Langtrekkende missiler har en sentral plass i moderne krigføring og i fellesoperativ innsats. Men de er først og fremst effektive i de relativt oversiktlige domenene på havoverflaten og i luften. På land er målene i større grad skjult, blandet med befolkning og infrastruktur, og de er langt flere. Åpne kilder indikerer at USA, UK og Frankrike nylig brukte et hundretalls missiler for å ta ut rundt fem hus hvor det foregikk våpenproduksjon i Syria.

Hvis man skal følge Diesens logikk videre på dette området, ville det for en motstander være mer nærliggende å utnytte moderne missilsystemer for å ta ut det relativt begrensede antall luft- eller overflatefartøyer vi har i det norske forsvaret. Det er overraskende at Diesen frafaller logikken på dette området og ikke også anbefaler å redusere investeringer i slike plattformer. Grunnen til at man fra oppdatert fagmilitært hold ikke går dit, men fremholder en balansert forsvarsstruktur med evne i alle domener, er fordi det norske forsvarsproblem er mer komplekst enn det Diesen velger å forholde seg til. Diesens forsvarsproblem blir derfor at det ikke er særlig realistisk å oppnå noe som helst på land med hans tilnærming hvor effekter i første rekke skapes av en enkeltstående kapasitet. Moderne fagmilitær tilnærming både i Norge og internasjonalt peker på at effekter skapes gjennom et system av systemer som kan virke bredt og i en fellesoperativ ramme.

Hvis alle land som alene ikke er i stand til å ha et relevant styrkeforhold til Russland skal slutte å bruke ressurser på sine landstyrker, slik Diesen foreslår at Norge gjør, da har NATO som allianse et problem. Diesen synes å mene at man ikke skal ta hensyn til dette. De kapasiteter Norge har nasjonalt må også virke sammen med NATO. Generalsekretæren presiserte i februar behovet for at vi holder oss med en mekanisert brigade. Det at Diesen har valgt seg en bilateral konflikt med Russland som sitt dimensjonerende scenario, gjør ikke at man kan hoppe bukk over at Vestens sikkerhetsutfordringer består av mer enn kontroll i Finnmark.

Hva tror vi egentlig blir den neste konflikten? Det kan like gjerne være landoperasjoner for å sikre oss mot terror på norsk jord. Og hva gjør vi hvis fienden landsetter i Narvik istedenfor i Alta, hindrer alliert forsterkning og stenger Evenes flyplass mens vi ligger nedgravd i et hull på vidda? Disse scenarioene er like uforutsigbare som at det skulle bli konflikt i Ukraina eller Georgia eller Brexit for den del. Derfor kan vi ikke basere vår strukturutvikling på isolerte og snevre problemstillinger.

Den moderne mekaniserte brigaden, med evne til koordinering av felles innsatsmidler, er den struktur som er best egnet til å svare på bredden av alle trusler i landdomenet. Dette handler om evne til å være den parten i en konflikt som definerer konfliktens karakter og derigjennom nekter motstanderen muligheten til å operere i gråsonen mellom fred og krig. Dagens Brigade Nord er allerede til stede i Finnmark store deler av året med elementer fra sine hjemmebaser fra Troms og Rena. Dette er normalsituasjonen for Hæren i dag. Etableringen av en kavaleribataljon ved garnisonen i Porsanger og et jegerkompani tilknyttet grensevakten forsterker dette, og understøtter innsats fra øvrige deler av Forsvaret. Forsterkning av Finnmark med styrker fra andre deler av landet er en del av en større fellesoperativ plan, og Hæren er hverken alene om dette, eller totalt avhengig av en enkelt fremrykningsvei for å kunne utrette noe. Skulle avskrekkingen ikke lykkes, vil en forsvarskamp i Finnmark eller andre steder på norsk territorium være en fellesoperativ innsats hvor den mekaniserte brigaden utgjør en av flere sentrale kapasiteter.

Mer fra: Debatt