Til tross for Popsenterets primært regionale nedslagsfelt, forvalter museet unike samlinger av nasjonal betydning og formilder derfor i høyeste grad en nasjonal kulturarv. Museet formilder populærmusikkhistorien fra første kommersielle innspilling i 1904 og frem til i dag, - de første 50 årene av historien er museet alene om å formidle. Det er også greit å huske at en stor del av norsk musikkproduksjon skjer i hovedstaden.
Allerede i 2006, den gang diskusjonen gikk høyt om plassering av et nasjonalt museum for pop og rock, var delingsprinsippet mellom stat og kommune et hett tema. Med tro på hovedstadsplassering ble delingsnøkkelen 60 prosent fra staten og 40 prosent fra kommunene nevnt.
Da regjeringen valgte å gå bort fra hovedstadsplassering og fattet vedtak om plassering av det nasjonale museet Rockheim i Trondheim, valgte Oslo kommune å etablere Popsenteret i hovedstaden. Kommunens beslutning ble fattet med grunnlag i regjeringens klare utsagn om å ville gi de regionale museene driftstilskudd.
2006 er lenge siden, kulturministre har kommet og gått og nye reformer er implementert. Det er ikke vanskelig å forstå at dagens regjering opplever lovnaden om deling både som perifer og lite forpliktende. Forståelsen får dessverre ikke forutsetningen som lå til grunn til «å forsvinne». Endring i forutsetningene gir tvert i mot ugreie i regnskapet både for byrådsavdelingen i Oslo kommune og for Popsenteret.
Delingsprinsippet er verd å holde fast ved på generelt grunnlag og i Popsenterets sak spesielt. Både med tanke på museets hovedstadsplassering, innhold og ikke minst nasjonale relevans. Det økonomiske spillerommet en delingsmodell gir med påfølgende handlingsrom og utviklingsmuligheter er innlysende positivt. I tillegg er det av stor verdi for oss som museum å være del av det samme museale fellesskapet og nyte godt av statens strategi for utvikling av museumsfeltet. Å være utenfor dette fellesskapet er «utenforskap» i ytterste konsekvens.
Kulturminister Trine Skei Grandes svar i Dagsavisen 1. mai gir håp om konstruktive diskusjoner og en tydeligere strategi for samarbeid og deling mellom stat og kommune. Vi heier på Rina og hennes fanesak og vi heier så absolutt på Trine og hennes ønske om dialog. Og bare for å ha sagt det – vi vil gjerne ha besøk av både Trine Skei Grande og hele regjeringen så de selv kan se og høre hva Popsenteret har å by på – av lokal, regional og nasjonal interesse!