Måten saken ble behandlet på er et skoleeksempel på hvordan en sak som engasjerer partimedlemmer og fagorganiserte, ikke skal håndteres. Partiledelsen kan ikke tvinge sin mening nedover hodene på folk.
I et intervju i Dagsavisen tok nestleder Hadia Tajik til orde for å håndtere EØS-saker på en annen og langt mer demokratisk måte. Hun viste til at Stortinget kommer for sent på banen i viktige EØS-saker. Ap foreslår at Stortinget skal oppfordre regjeringen til å avklare om EUs arbeidsmarkedsbyrå vil svekke Norges evne til selv å regulere forhold i arbeidslivet. Hvis det er tilfelle, vil Ap gå inn for at Norge reserverer seg mot EU-direktivet.
Aps nye og mer kritiske linje i EØS-politikken viser seg også i stortingsgruppas vedtak om å si nei til å ta EUs fjerde jernbanepakke inn i EØS-avtalen. Regjeringen har varslet at den vil implementere jernbanepakka i norsk lovgivning til høsten. EUs jernbanepolitikk står i stil med regjeringens jernbanereform der målet er konkurranseutsetting, oppsplitting og privatisering av jernbanen.
Det er derfor forståelig at høyreregjeringen og Frps samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen omfavner EUs markedsstyrte jernbanedrift. EUs politikk for jernbanen skiller seg vesentlig fra Aps jernbanepolitikk. Ap er mot oppsplitting og privatisering. Derfor er det naturlig og helt nødvendig at partiet går mot EUs jernbanepakke.
Regjeringen og stortingsflertallet har i alle år latt det gå automatikk i å vedta direktivene fra Brussel. Stortinget har omtrent ikke brydd seg med å debattere EØS-sakene. Regjeringen har gitt velgerne inntrykk av at Norge bare må godta direktivene fra EU. Ulike regjeringer har ikke våget å ta i bruk EØS-avtalens reservasjonsrett. Frykten for represalier fra EU har virket lammende på handlekraften.
Aktiv Europapolitikk var Aps slagord i mange år. Det betyr ikke at man må sluke rått alt som kommer fra Brussel. Ap må være aktivt mot det partiet ikke er for.