Debatt

Trygt, godt og norsk

Det er visst typisk norsk å være god. På musikkfestival i Drammen er det typisk godt å være norsk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Har du lagt merke til det? Ingen Joe Cocker, ingen internasjonal rapper, ingen Waterboys, Veronica Maggio, ikke engang en fordums 90-tallsstjerne. Den internasjonale headlineren er borte fra Elvefestivalen.

Det har aldri vært gitt at Elvefestivalen skulle være noen musikkfestival. Snarere har den brandet seg sjøl som folkefesten med varierende grad av musikalske ambisjoner. Nå er jo musikkpreferanser vidt forskjellige, det jeg som forståsegpåer kan verdsette høyt er ikke nødvendigvis din smak. Men en viss finger på pulsen av hva som rører seg av nye produksjoner innen urban pop og elektronisk musikk må vel regnes som et minimum som arrangør, for å regnes inn blant musikkfestivalene. Jeg er ærlig talt usikker på om Elvefestivalen er blant dem nå. Men med kun barne- og ungdomsarrangementene, samt -énkveldsvarianter av de andre rytmiske arrangørene, er det dette vi har igjen nå.

Først: la meg ta for meg de artistene som er klare til denne ene festivalen som står igjen;

Falsk & Mathisen – jeg håper på enkel finesse à la den gang de stroppa Tom Mathisen – så vidt – fast på taket av en bil i den genial-banale musikkvideoen «Fylla har skylda». De cruiser opp et Karl Johan som er langt fra bilfritt. Klassisk, teit-for-å-være-teit norsk humor. Men mye har skjedd siden de skrev «Alle damer har ei stygg venninne», og skal vi egentlig fore et fordrukkent publikum som vil skråle hemningsløst til den?

Susanne Sundfør – den udiskutable favoritt. Full av skjønne paradokser, og hyllet for det, er musikken hennes. Men så veldig eksklusivt å sikre seg Sundfør er det ikke for en norsk festival. Jeg har sett henne flere ganger bare ved å være til stede på tilfeldig utvalgte norske festivaler de siste tre-fire årene. Ingenting galt i det, men Elvefestivalen har ikke sikret seg noen som gjør dem veldig spesielle. For lista lyder videre:

Høyem, Bernhoft, Eidsvåg, Postgirobygget … funker selvsagt for dem som har låtene deres som lydspor til livet. For meg representerer de ingenting nytt, selv om Bernhoft stadig tar gullmedalje i livenerve. Til sammen står de for meg som ganske kjedelige valg. Lucky Lips er friskt, men et lite navn. Mens Nico og Vinz står med Madcon for noen av de større internasjonale suksessene fra Norge – men også det begynner å bli noen år siden! Glede og trygge hits her også, med andre ord. Med mindre: Vil Madcon grave fram røttene og spille hovedsakelig fra sin siste plate, «ConTakt vol. 2.»? I så fall får vi en annerledes rapduo enn flashmob-hitmaskinen mange kjenner dem som. Og en ganske mye bedre! Igjen lurer jeg på møtet mellom folkefestdyret og innholdet i musikken. Kommer Bragernesåsen-publikummet til å kjenne igjen låta «Shoo» fra feil side av loven, eller først og fremst skrike på «Glow»?

Jeg kjenner ikke bookingbudsjettet til Elvefestivalen. Ei heller hos de restene som finnes igjen av byens andre rytmiske festivaler. Working Class Hero har blitt en konsertserie, med like trygge bookingvalg som Elvefestivalen så langt. Globus handler om mat, Vaffelføzz er i evig dvale, mens Elvevill og Blåkkfestivalen er de små tenåringssøstrene i denne familien, selv om jeg liker bookinger som Myra der. Noen må uansett ha bestemt seg for at dette ikke er året vi skal lokke til oss et navn som virkelig roper. Betyr dette at Drammen nå har lagt seg bedagelig til rette i martna-gropa? Uten internasjonale headlinere, uten risiko, uten å virkelig ha en musikkfestival? Og er det fordi man rett og slett ikke tar seg råd til å booke en Zara Larsson? (Totalt tilfeldig valgt popstjernenavn.)

Elvefestivalen har splittet sin appell i alle år: De store stjernene på den selverklærte folkefesten har ligget i et helt absurd spenn fra Oldies-goldies-Roxette til rap-og-kunst-aktivisten M.I.A. I fjor var programmet så sprikende at det ble gjenstand for hån på riksdekkende radio, da P13 tøyset med hva M.I.A. hadde å gjøre på plakaten sammen med Kim Larsen og Åge Aleksandersen. Den mest perfekte festivalartisten vi har hatt mener jeg personlig var Robyn. Men det å bygge programmet rundt slike edgy navn har vist seg krevende. Allikevel, vi kunne ønsket oss litt mer musikalsk mot, eller?

Elvefestivalen kan lene seg tilbake og forbli en martna på steroider, med trygge navn som akkurat så vidt får dansefoten i gang. Kanskje er Madcon da det høyeste man kan sikte. På sikt kommer de da både til å miste det lille de har av det kred-orienterte «Tollbugata-publikummet», og de kommer ikke til å bygge noen relasjon med ungdommen. De kommer til å hoppe rett av fra busslinje 3 og søke seg til Oslo når de vil oppleve urban musikk etter å ha tråkket Elvevill. Eller festivalen kan prøve å igjen tiltrekke seg noen store pop- og urbane navn, men da må de kanskje kvitte seg med både Drammens nå noe lurvete/ubestemmelige festivalarrangørrykte, og ofre noe av boblevest-og-cava-appellen. Hvis de i tillegg tar opp i seg metodene til et større arrangørmiljø i byen, kunne felles krefter jaktet på en urban stjerne i mellomsjiktet. Eller en retro-favoritt som musikkelskere gjerne vil høre igjen. Om Robyn og M.I.A. var for sære for oppdraget, var de i alle fall bookinger som signaliserte ambisjoner. Den tredje vei bør ta opp i seg litt av holdninga til Vaffelføzz, om musikkopplevelser utenfor allfarvei, tuftes på den opprinnelige følelsen av samhold i WCH, og ikke minst gatesmartheten og sjangerne hos Blåkk og Elvevill. Eller trenger byen noe helt nytt?

Jeg vil ikke henge dette på noen spesifikke artister, for både turnékalendre, honorar før-og-etter-en-megahit og mye annet spiller inn for hva som er aktuelt en gitt sommerhelg. Men jeg tenker på noen internasjonale navn som kunne vært fine mål å sikte mot, i det minste. For i ei tid da alt proklameres som MAGISK, GÅSEHUD-FREMKALLENDE eller EPISK, er sommerens musikkfestivalprogram i Drammen nå bare helt OK. Prøv å putt dét på en flyer: «Kom til Drammen i sommer. Det blir helt OK.»

Mer fra: Debatt