Vi er akkurat halvveis i den muslimske fastemåneden ramadan, hvor muslimer verden rundt avstår fra mat og drikke fra soloppgang til solnedgang. Årets ramadan falt for de aller fleste på Norges nasjonaldag, 17.mai. Til tross for at mange faster som en religiøs plikt, er det få som vet om de helsemessige fordelene det har, selv for de som faster av ikke-religiøse grunner.
Selv om faste har blitt praktisert i tusenvis av år, er spørsmålet fortsatt et tema for intens medisinsk debatt. Fasting er en god praksis, så lenge det er riktig implementert. Det er f.eks. vist å fremme eliminering av giftstoffer fra kroppen, reduserer blodsukkeret og ens fett lagrer ifølge Dr. Fuhrman og Dr. Fernstrom for å nevne noen. Det fremmer sunne matvaner og øker immunsystemet/forsvaret.
Faste kan også redusere risikoen for hjerteinfarkt og slag ifølge Professor Dr Ruth Patterson og andre forskere. Samtidig som faste også er vist å bremse vekst og spredning av kreft (Alessandro Laviano, M.D., and Filippo Rossi Fanelli, M.D. 2012)
Her er topp 10 helsemessige fordeler du kan utlede fra å faste. Dr. Biodun Awosusi ramser dem opp kronologisk i denne rekkefølgen:
1. Fasting fremmer avgiftning
Bearbeidede matvarer inneholder mange tilsetningsstoffer. Disse tilsetningsstoffene kan bli giftstoffer i kroppen. Noen av dem fremme produksjon av avanserte glykerte sluttprodukter (aldre). De fleste av disse toksiner er lagret i fett. Fett er brent under faste, spesielt når det er langvarig. Og giftstoffer slippes. Leveren, nyrene og andre organer i kroppen er involvert i avgiftningen.
2. Fasting lar fordøyelsessystemet få hvile
Under fasten, får fordøyelsessystemet og dens organer en pause. De normale fysiologiske funksjoner fortsette særlig produksjon av fordøyelsesenzymer sekresjon (utskylling av stoffer), men til reduserte nivåer. Denne øvelsen bidrar til å opprettholde balansen av væske i kroppen. Fordeling av mat foregår på jevn nivåer. Frigjøring av energi følger også et gradvis mønster. Å faste stopper imidlertid ikke produksjon av syre i magen. Dette er grunnen til at pasienter med magesår rådes til å nærme seg fasten med forsiktighet. Noen eksperter mener de ikke burde faste.
3. Fasting løser inflammatorisk respons
Noen studier viser at fasting fremmer oppløsning av inflammatoriske sykdommer og allergier. Eksempler på slike inflammatoriske sykdommer er reumatoid artritt, artritt og hudsykdommer som psoriasis. Enkelte eksperter hevder at faste kan fremme helbredelse av inflammatoriske tarmsykdommer som ulcerøs kolitt.
4. Fasting reduserer blodsukkeret
Fasting øker nedbrytningen av glukose slik at kroppen kan få energi. Det reduserer produksjon av insulin. Dette hviler bukspyttkjertelen. Glukagon er produsert for å legge til rette for nedbryting av glukose. Utfallet av faste er en reduksjon i blodsukkeret.
5. Fasting øker fett-sammenbrudd
Den første reaksjon i kroppen til den fastende er nedbryting av glukose. Når lageret av glukose er oppbrukt, begynner ketose. Dette er nedbryting av fett for å frigjøre energi. Dette er fett som er lagret i nyrene og musklene og som brytes ned for å frigjøre energi.
6. Fasting korrigerer for høyt blodtrykk
Faste er en av de ikke-stoffet metoder for å redusere blodtrykket. Det bidrar til å redusere faren for aterosklerose. Åreforkalkning er tilstopping av arterier av fett partikler. I løpet av fastingen er glukose og senere fett lagrer brukt til å produsere energi. Metabolske rater er redusert i løpet av fasten. Frykt-flykt hormoner som adrenalin og noradrenalin er også redusert. Dette holder metabolene jevn og innenfor grensene. Fordelen er en reduksjon i blodtrykket.
7. Fasting fremmer vekttap
Fasting fremmer hurtig vekttap. Det reduserer lager av fett i kroppen. Men faste er ikke en god vekttap strategi. Og redusere fett og sukker inntak, og øke frukt og hvile er bedre tiltak for å oppnå vektreduksjon. Selv om mange mister vekt ved hjelp av faste er det fremdeles enkelte som ikke gjør det. Fasting er ikke er verktøy for vekttap. Madelyn Fernstrom, PhD, CNS, grunnlegger og direktør for Universitetet av Pittsburgh Medisinske vekttap senter sier at "hvis man går rask ned i vekt, kommer det som regel raskt tilbake" så snart man begynner å spise normalt igjen.
8. Fasting fremmer sunt kosthold
Det har blitt observert at fasting reduserer suget for bearbeidet mat. Det fremmer ønske om naturlige matvarer, spesielt vann og frukt. Dette er en måte fasting fremmer sunn livsstil.
9. Fasting øker immunitet
Når en person er på balansert kosthold i mellom faster, kan dette øke immunitet. Eliminering av giftstoffer og reduksjon i fettlagre hjelper også kroppen. Når enkeltpersoner f.eks tar i bruk frukt for å bryte en fast, øker de kroppens lagre av viktige vitaminer og mineraler. Vitamin A og E er gode antioksidanter lett tilgjengelig i frukt. Dette bidrar til å øke immuniteten.
10. Fasting kan bidra til å overvinne avhengighet
Noen forskere viser at faste kan hjelpe narkomane til å redusere sine krav, for nikotin, alkohol, koffein og andre rusmisbruk. Selv om det er andre behandlinger som kreves for å løse avhengighet, kan fasting spille en rolle.
Referanser:
Seliger, S. & Haines, C.D. (2012) 'Is Fasting Healthy?' Accessed from http://www.webmd.com/diet/features/is_fasting_healthy
Panjwani, M. (2009) '11 Health Benefits of Fasting', Accessed from http://mushpanjwani.com/2009/08/23/11-health-benefits-of-fasting/
Miriam, S. (2018) "How fasting reduces the chance of breast cancer returning by a THIRD" Accessed from
[ https://www.mirror.co.uk/lifestyle/health/how-fasting-reduces-chance-breast-9252298 ]
Alessandro Laviano, M.D., and Filippo Rossi Fanelli, M.D. (2012) "Toxicity in Chemotherapy — When Less Is More" Accessed from