SV, Ap og Sp klarte ikke å få flertallet i Stortinget med på å utrede nye og raskere jernbanestrekninger mellom Oslo og Göteborg og Oslo og Stockholm. KrF som kunne ha sikret flertallet, sørget for at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) fikk viljen sin. Statsråden vil ikke ha raske tog til Sverige. Han vil heller bygge motorveier for raske biler i Norge. Det er asfalt og ikke togskinner han er mest opptatt av.
Solvik-Olsen er den mest overvurderte samferdselsministeren i nyere tid. Riktig nok er det blitt fart på veibyggingen i de fem årene han har vært minister. Når det gjelder tog, har det omtrent stått stille. Togtilbudet er ikke bedre i dag enn det var da han tiltrådte. InterCity-prosjektet på Østlandet er utsatt, stikk i strid med de løftene statsråden kom med i valgkampen.
Privatiseringen av jernbanen er forsinket. Heldigvis vil vi si. Vi håper det aldri blir noe av. Det siste norsk jernbanedrift trenger er privatisering eller såkalt konkurranseutsetting. Samferdsel er for viktig til å bli overlatt markedskreftene. Erfaringen fra England er at kvaliteten går ned og prisen opp.
Det har vært snakket om et moderne togtilbud mellom Norge og Sverige i flere år. Både på svensk og norsk side er det mange gode krefter som ivrer for prosjektet. En mye raskere togforbindelse mellom de to landens hovedsteder ville ha kuttet reisetida med flere timer. Toget hadde dermed utkonkurrert flyet til beste for miljøet. Godstransport kunne ha blitt flyttet fra trailere til tog og dermed redusert godstrafikken over Svinesund. Norge og Sverige har felles arbeidsmarked. Raske tog ville ha gjort det mye enklere for norske og svenske arbeidstakere og reise mellom landene.
Det er bare fordeler med et moderne togtilbud til Stockholm og Göteborg. Ketil-Olsen kunne ha sikret seg et godt navn som togminister hvis han hadde stilt seg i spissen for et nordisk togprosjektet.