Jeg satt og tenkte på flagg der jeg kjørte gjennom Østfold sist helg. I utgangspunktet kretset tankene rundt diskusjonen før 17. mai da mange tok til orde for at det var provoserende dersom noen barn skulle komme til å vinke med et palestinsk, somalisk eller pakistansk flagg i 17. maitoget. Noen så forskjeller mellom by og land i slike spørsmål. Vi er visstnok mer nasjonalistiske på bygda og multikulturelle i de store byene.
Slik satt jeg fordypet i mine egne tanker om flagg og nordmenn da jeg på vei inn i Fredrikstad ble passert av en typisk østfoldsk amerikaner med alt annet enn norsk nasjonalisme eller demokratihyllest i bakvinduet. I rødt, hvitt og blått hang sørstatsflagget, eller dixieflagget, med blått kors og 13 hvite stjerner, som markerer de 13 utbryterstatene under den amerikanske borgerkrigen, over rødt. For noen er dette et symbol på frihet, nærmest en anarkistisk støtteerklæring. For andre er det kanskje bare mote, gjerne inspirert av countrymusikk eller den legendariske bilen «General Lee» i TV-serien og filmen Dukes of Hazzard. I et fylke med raggarkultur og hundrevis av amerikanske veteranbiler, er det lett å helle mot den siste forklaringen.
Likevel er det ikke til å komme utenom at flagget for veldig mange er like provoserende som nazistenes hakekors. Ikke bare var sørstatsflagget et symbol for hæren som i 1861-1865 kjempet for amerikanske delstaters ønske om fortsatt å kunne drive plantasjer med slaver som ufrivillig arbeidskraft, men det har også vært tatt i bruk av nyere tids rasister. Flagget har siden 1950-tallet vært nært koblet til og brukt av Ku Klux Klan, og det dukket opp på propagandadabilder av Dylann Roof, den hvite unggutten som i 2015 gikk inn i en kirke i Charleston, Sør-Carolina, og drepte ni mennesker bare fordi de hadde en annen hudfarge enn ham selv.
Den siste nyheten kom på vår egen nasjonaldag fra en av statene mange nordmenn utvandret til på attenhundretallet. 17 år gamle Mitchell Ballas ble suspendert fra skolen sin i Montana etter å ha møtt opp med en genser med sørstatsflagget på, et plagg likt mange som selges på norske countryfestivaler og ofte ses i amcarmiljøene langs svenskegrensen. I Montana ble medelever såret og provosert av det de så som et symbol på rasisme mens Ballas hevdet at de hadde misforstått flaggets egentlig betydning og at han uansett hadde rett til å gå med genseren på grunn av ytringsfriheten.
Hva går egentlig mest hand i hand med ytringsfriheten og hyller best det fantastiske demokratiet vi lever i - små barn med somaliske flagg på 17. mai eller nordmenn som pynter med rasistenes og slaveriforkjempernes flagg? Ja, det er sikkert enda et spørsmål som skiller by og land, i alle fall dixieland. God fredag!