I neste uke skal Stortinget behandle forslaget til lov om bemanningsnorm i barnehager. Men det er allerede klart at regjeringen og KrF er enige om at det skal lovfestes en bemanning på én voksen per tre barn under tre år, og tre voksne på 18 barn over tre år. Dette har vært normal bemanning i mange barnehager allerede. Og det er for lite.
Pauser, møteavvikling, sykefravær som ikke dekkes opp med vikarer: Det er få timer i løpet av en barnehagedag at det er full bemanning. Barnehageansatte forteller om dager der de er alene med langt flere barn enn forsvarlig. Det er et under at vi ikke har sett flere alvorlige situasjoner. Men vi ser unge med utfordringer i skolen, som kunne vært oppdaget allerede i barnehagealder. Og vi vil fortsette å se at disse barna blir til unge som sliter, og i verste fall faller ut av skolen. Regjeringen, som har vært glad i å snakke om tidlig innsats, burde hatt mot til å satse på barnehager, selv om fruktene kanskje ikke er synlige ved neste valgkamp.
Et minimumskrav til bemanning er i og for seg bra. Men når regjeringen velger å la være å sette av penger til realisering, kan vi vanskelig se at lovfestingen vil ha noen som helst positiv effekt for barnehagene.
Høyres arrogante svar er at «Kommunene har pengene, men må prioritere ressursene sine». Konsekvensen er at andre tjenester vil bli nedprioritert for å hindre at barnehager blir lagt ned. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) har understreket at bemanningsnormen er et minimum, og at eierne og kommunene dessuten må finne mer penger til å sikre flere ansatte ved behov. Hvor disse pengene skal finnes er en gåte.
Regjeringen har pengene. Men de har valgt å nedprioritere barnehagebarna. Det kommer til å koste samfunnet dyrt.