Debatt

Thank you for celebrating diversity

“Thank you so much for choosing difference, thank you so much for accepting differences between us, thank you for celebrating diversity […] next time in Jerusalem!”, dette var ordene som kom ut av munnen til israelske Netta Barzilai etter at hun vant årets Eurovision. Erklæringen er noe ironisk og trist med tanke på vinnerlandets historie og samtid.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hva gjør egentlig Israel i Eurovision spør jeg meg selv. Staten befinner seg i Midtøsten, men den eksisterer mye takket være sionistbevegelser og vestlige staters pågangsmot til å gi landområdet (delvis) tilbake til jødene etter andre verdenskrig. Klart Israel skal få være med, de fleste israelerne har jo flyttet dit fra Europa og USA. Det er null problem at denne staten ligger i Midtøsten og har stengt ute et helt folk. Et folk som ble frarøvet sitt land gjennom et forsøk på et plaster på såret for jødene etter holocaust og en lang, grusom antisemittistisk tradisjon i europeiske land, inkludert vårt kjære fedreland.

Netta er sjarmerende, kul og veldig likbar. Stemmen hennes mestrer alle de sære variasjonene i låta "Toy", som jeg mener er en verdig vinnerlåt i Eurovision. Man kan kanskje kritisere appropriasjonen av øst-asiatisk kultur, men den kritikken overlater jeg til en annen spaltist. Hadde Netta representert et annet land hadde jeg vært veldig fornøyd med ESC-kvelden. Selv om jeg lot meg fenge av låta, sitter jeg igjen med en bitter ettersmak. For jeg klarer ikke, og vil ikke, se bort i fra hva som foregår på Vestbredden nå. De palestinske opptøyene har stått på i flere måneder, og for ente gang krever palestinerne sin frihet og rett på sitt eget land. Når det narsissistiske og arrogante amerikanske presidenten uttalte at Jerusalem anerkjennes som Israels hovedstad, ble palestinernes frihet krenket nok en gang. Nærmest daglig har israelske grensevakter skadet, skutt og drept palestinske opprørere. "I'm not your toy, you stupid boy", synger Netta. Jeg, og mange andre er nok veldig enige i dette budskapet, inkludert palestinerne som ønsker å bli tatt på alvor og som ikke ønsker å være ofre for grensevaktenes urettferdige spill. Men Israel fortsetter leken. De har vært aktive i Syria, og har vist seg særlig aggressive mot den iranske innblandelsen i landet. Når Donalden som er dummere enn navnebror-anden, attpåtil velger å trekke seg ut av Iran-avtalen, intensiveres spenningsforholdet mellom Israel og Iran. NRK skrev fredag om muligheten for at dette kan eskalere til storkrig mellom partene. Snakk om det motsatte av Eurovisions intensjon om å integrere og tolerere.

Hvordan vil festlighetene og feiringen av mangfold i Jerusalem ta seg ut når halve befolkningen bokstavelig talt holdes utenfor, og mer enn bare konfetti og pyro avfyres? Kan den israelske seieren i Eurovision komme palestinerne til gode? Kan presset mot Israel bli sterkere? Vil dette kunne bidra til å fjerne muren slik ICJ-anbefaling lød i 2004, da de kom frem til at muren var ulovlig og et alvorlig brudd på menneskerettighetene? Neppe, men det er lov å håpe. For om Israel skal stå bak Nettas budskap om aksept på tross av ulikheter, er det jaggu meg på tide at statsminister Netanyahu og Israel aksepterer at det er flere enn dem som har rett til å bo der. Jeg velger å sitere Eurovision-sjef, Jon Olav Sand, i min oppfordring om hva Israel bør gjøre med muren: "Take it away!".

Mer fra: Debatt