Glatta er ikke farlig lenger, men i skolegården og på veien hjem ligger grusen tjukk etter vinterens smeltede is. Derfor fikk vi en telefon fra skolens helsesøster den første skikkelige sommerdagen.
Litt bakgrunn først: I vinter ble 38.000 tonn grus brukt for å forhindre knall og fall på glatte veier og fortau i Oslo. Ifølge Bymiljøetaten kostet det 17,5 millioner kroner. Hva det koster å fjerne den igjen, vet jeg ikke, men faktum er i alle fall at grusen fortsatt ligger tjukk oppå asfalten i store deler av hovedstaden.
Jeg har tenkt at de rullende små steinene må være betydelig risiko for noen av syklistene med høyest fart, og har observert syklende unger som har sklidd og falt mens de har forsøkt å svinge med grus mellom dekk og asfalt. Da vi i Dagsavisen skrev om den ellevte dagen på rad med så dårlig luft i Oslo at den innebar «betydelig helserisiko», ble grusen gitt enda større betydning, ifølge seniorforsker Dag Tønnesen ved Norsk institutt for luftforskning (NILU): «Årsaken til at det er spesielt mye svevestøv nå, er rask snøsmelting, at været har vært pent og at det er blitt brukt mye mer grus og strøsand i vinter».
I samme reportasje lovet Åsne Løseth i Bymiljøetaten at rengjøringen av gatene skulle være fullført i hele hovedstaden innen 17. mai. Da slipper vi i alle fall skitne bunadssko over hele byen, tenkte jeg, som selv hadde slitt med grusproblemer i i-lands-kategorien, som at dresskoene bli grå og skitne før jeg kommer meg på jobb.
Så ringte det fra skolen. Det handlet om familiens 12-åring. Hun har kommet seg gjennom alle håndballtreninger til tross for slatters, eller voksesmerter, i knærne. Hun falt aldri på den livsfarlige isen som lå som ei tjukk hinne over fortau og veier i nabolaget vinter, men hun ler fortsatt av de to gangene fars bein gikk rett til værs, med dyre besøk hos kiropraktor og fysioterapeut som resultat. Nå er imidlertid et av årets høydepunkt, Norges største håndballturnering i Fredrikstad neste helg, i fare på grunn av en sjokkerende stor variant av type strøsingel.
Hos helsesøster fant vi en jentunge som hadde falt i skolegården på vei hjem. Rett ut av kneet sto den spisse steinen. Helsesøster fikk den ikke ut, blodet rant, og vi ble fortalt at antall skrubbsår i skolegården er i ferd med å slå alle rekorder. På legevakten klarte de det helsesøster ikke hadde utstyr til å løse, men såret måtte lukkes med sting. Nå teller vi dager. Når kommer Oslo kommunes kostebiler til skolegården og blir kneet bra nok til håndballturnering? Den som venter, får se. God fredag!