Ingen er dømt verken for å ja utfært drapene eller to dramatiske attentatforsøk.
NRK har ambisjon om å oppklare gåtene til høsten i en TVserie i regi av produksjonsselskapet Monster. Dessuten vil privatetterforsker Tore Sandberg og advokat Frode Sulland snart begjære gjenåpning av saken på vegne av sine klienter Per og Veronica Orderud som mener seg uskyldig dømt for «medvirkning til overlagt drap» på sin nære familie. Vil vi nå, endelig, få svar?
To uoppklarte terroranslag!
Sommeren 1998 ble Per Orderuds søster, Anne Orderud Paust - forsvarsministerens sekretær og hennes mann Per Paust, som tjenestegjorde i UD, utsatt for to attentatforsøk med hhv. dynamitt og gass. Alle spekulasjoner om et «politisk motiv» ble avvist og UD fastslo at attentatene var «anslag mot ekteparet Per og Anne Orderud Paust privat». Oslo-politiets etterforskningsgruppe rettet sin mistanke mot en arvekonflikt mellom Per Orderud og hans far/søster. Men det var ikke åpenbart hvordan slike attentat-anslag kunne tjene Per Orderud i en arve-rettssak han selv hadde tatt initiativ til. Lederen for gruppen, Sigmund Holt, fortalte til Brennpunkt at Anne Orderud Paust aldri la skylden for attentatene på sin bror. Oslo-politiet mente likevel å ha grunn til å tro at motivet var å finne i konflikten i familien Orderud.
9. september 1998 fikk Per Orderud medhold i rettssaken. Men en omstridt signatur på et dokument gjorde at faren anket til lagmannsrett året etter.
Natt til 22. mai 1999 - før ankesaken kom til retten, - ble Kristian og Marie Orderud drept sammen med sin datter Anne i kårboligen på Orderud gård. Da Sigmund Holt ankom Sørumsand for å bistå i drapsetterforskningen, var han styrket i troen på at gårds-konflikten måtte være motivet.
Komplott-teorien sprekker
Oslo-politiet fortsatte sin attentat-etterforskning samtidig med Romerike-politiets drapsetterforskning. Funn av dynamitt hos Lars Grønnerød, en gassflaske hos Kristin Kirkemo og vitneprov fra personer i det kriminelle miljøet rundt Kirkemo, førte til tiltale mot disse to i attentatsaken. Påtalemyndigheten la deretter opp sin tiltalebeslutning basert på at terroranslag og drap var deler av ett og samme komplott. I tingretten ble det uttrykt slik: «en rekke forhold underbygger at ekteparet (Orderud) etter hvert så drap som en løsning på den situasjonen de hadde havnet i. Attentatforsøkene mot ekteparet Paust passer godt inn i dette bildet».
Mens Kirkemo og Grønnerød ble aktoratets hovedvitner mot Per og Veronica i drapssaken, forbandt de aldri Orderudekteparet med attentatene. I og med at påtalemyndigheten frafalt tiltalen imot Grønnerød og Lagmannsretten frikjente Kirkemo for dette forholdet, forsvinner påstanden om at attentatforsøkene «passet godt» med drapene som «en løsning på den situasjonen de var havnet i». Lagmannsretten nevner attentatene kun i et kort avsnitt uten å referere verken til drapene eller gårdstvisten.
Vil NRK nå påta seg å finne ut hva forsvars- og utenriksdepartementet bygget på da de høsten 1998 fastslo at attentatene var rettet mot ekteparet Paust «privat»? Vil vi også få forklaring på sammenhengen med trippeldrapet året etter?
En annen sammenheng?
I 2009 lot Per Pausts eldste bror, nå avdøde, Lasse Paust seg intervjue av NRKs Brennpunkt-redaksjon. Forklaringen han ga til Brennpunkt er av stor betydning, men ble gitt i fortrolighet og ikke i politiavhør. Lasse Paust var sammen med broren da han lå dødssyk i familiens feriebolig i Risør. På sitt dødsleie fortalte Per Paust broren at han var truet av en kriminell gjeng fra Balkan – et miljø Kristin Kirkemo var tilknyttet. Lasse Paust fortalte også om en kontakt mellom Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød og visse personer i Paust-familien. Situasjonen føltes truende. Anne Paust hadde angst på sin avtalte reise til Orderud gård dagen før den fatale natten til 22. mai 1999.
Per og Veronica informert om forlik i gårdstvisten
Dagen Anne Paust ankom kårboligen for å møte foreldrene er også dagen Per Orderuds advokat, Rolf Nybakk, presenterte et forslag til forlik som både Per og Veronica Orderud godtok. Gårdstvisten kunne dermed ikke lenger sies å være ekteparets motiv for å begå massedrap bare timer senere - like lite som det var motiv for å ville terrortrue ekteparet Paust året før. Det må også lagmann Odd Jarl Pedersen innrømme. Uten bevisgrunnlag «belærer» han derfor juryen om at Orderudparet likevel må være «medvirkende» til drapene fordi det har handlet om et bestillingsdrap ekteparet unnlot å avbestille:
«...og hvilken betydning ville det da ha om Nybakk kom med gode nyheter om forlik?»
Den mystiske 180-samtalen
Det er i tiden etter Paust-familien var samlet i Risør at Telenors opplysningstelefon - 180-telefonen - mottar en oppsiktsvekkende oppringning. En ukjent mann sier at «det er trøbbel i familien». Anne blir omtalt som «tispe» og «merr». Innringeren er informert om et avtalt møte på Orderud gård i pinsen. «Jeg skal drepe alle, de har lidd nok. Politiet kommer ikke til å tro at det er meg likevel.»
Selvsagt forsøkte politet å finne spor som kunne knytte 180-samtalen til Per Orderud – men innringeren ble aldri identifisert.
Tingretten tilla derfor ikke dette vitneprovet betydning: «Politiet har nedlagt et meget omfattende arbeid for å forsøke å finne ut hvor det kan ha blitt ringt fra, men uten at dette, slik retten ser det, har ledet til noe som kan få betydning for avgjørelsen.» I lagmannsrettens dom blir 180-samtalen overhodet ikke nevnt.
Vil NRKs Orderud-gransking bidra til finne ut hvem den mystiske 180-mannen er?