Debatt

Friheten er ikke for alle

Frihet betyr at du har muligheten til å bestemme over deg selv og livet ditt. Dessverre har vi et skolesystem i dag som skaper og reproduserer sosiale skiller, som skaper et A- og B-lag.

VALGFRITT? Vi vet at elever søker seg inn på de skolene hvor det er mest sannsynlig at de kommer   inn, skriver Daniel Charles Hextall. FOTO: THOMAS BRUN/NTB SCANPIX
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Karakterbasert opptak, såkalt «fritt skolevalg», er tema for opphetet debatt. Nicolai Langfeldt går langt i å hevde at vi som er motstandere av karakterbasert opptak egentlig hater frihet. Problemet er heller at Unge Høyre har misforstått hva frihet betyr.

Frihet betyr at du har muligheten til å bestemme over deg selv og livet ditt. Dessverre har vi et skolesystem i dag som skaper og reproduserer sosiale skiller, som skaper et A- og B-lag, såkalte gode og dårlige skoler. Dette mener Unge Høyre er helt greit så lenge nesten «90 % får førstevalget sitt innfridd».

(Dagsavisen presiserer: Tallet 90 prosent viser til andel elever som får innfridd ønsket sitt om hvilken linje de vil gå på. Det riktige tallet for andel elever som får innfridd sitt ønske om konkret skole er 69 prosent. Vi har oppdatert denne kronikken med riktige tall, og beklager at feil tall er formidlet tidligere.)

Selv om vi velger å overse selvmotsigelsen til Unge Høyre med at eksternt karakterpress skal gi «indre motivasjon» og at «valgfrihet skal gi mangfold» samtidig som skolen «ikke blir en møteplass for forskjellige kulturer», kan vi ikke overse at de mener friheten kun skal gjelde for noen. Når bare 69 % får førstevalget sitt for hvilken skole de vil gå på innfridd, betyr det at tre av ti elever ikke får velge skole. De har ikke sin frihet ivaretatt. I Sosialistisk Ungdom sier vi at «ingen er fri før alle er fri».

I tillegg vet vi at elever søker seg inn på de skolene hvor det er mest sannsynlig at de kommer inn. Ingen ønsker å motta et avvisningsbrev. Derfor vet elevene allerede før skoleåret er omme ca. hvilket karakternivå det er på de forskjellige skolene og søker seg inn deretter. Derfor er det vanskelig å si at nesten alle får viljen sin, det er kanskje stor forskjell på hva man vil, og hva man tror man får til.

SV ønsker et nærskoleprinsipp som gjør at du er sikret skoleplass på den nærmeste skolen som tilbyr den linjen du vil gå, samtidig som man har muligheten til å søke seg til andre skoler hvis man vil det. Det er ingen som ønsker et rigid system hvor alle blir tvunget inn i en skole basert på postadresse, å antyde det er en fordumming av debatten som selv Unge Høyre burde føle seg for god til. Vi foreslår en løsning hvor man har en rett til å gå på nærskolen sin, men ingen plikt. Dette vil fjerne byråkrati fordi færre elever vil trenge å søke og det vil lette en del av karakterpresset til elevene. Når man ikke må knive mot klassekameratene sine om de beste karakterene kan man kanskje fokusere på det som er spennende og dermed kanskje til og med lære mer. Vi vet at dårlig psykisk helse er vår generasjons folkesykdom og at presset fra skolen bidrar til dette.

Det karakterbaserte opptaket gjør også at skoler med høyt søkertall velger de elevene med best karakterer, kanskje overoppfyller klassene og får god økonomi. For i tillegg til at alle elevene skal konkurrere om de beste skolene får skolene penger basert på hvor mange elever de har, såkalt stykkprisfinansiering. Med andre ord konkurrerer skolene mot hverandre for å få elever minst like mye som elever konkurrer mot hverandre. De skolene med lavt søkertall får mindre penger, og mindre mulighet til å investere i nytt utstyr. Da ender man opp med ond sirkel hvor skoler med lavt søkertall får dårligere råd, som gir dårligere tilbud, som gir lavere søkertall.

Stykkprisfinansiering kombinert med karakterbasert opptak er oppskriften på katastrofe. Det sier seg selv at dette bidrar til økte forskjeller.

I Hordaland har SV fått gjennomslag for en finansieringsmodell basert på antall klasser, ikke antall elever. Dette har gjort at enkelte skoler ikke kan overoppfylle klassene sine for å få mer midler og skoler som ikke klarer å fylle klassene fremdeles har råd til undervisning. Selv om man bare er 24 elever i en klasse trenger man fremdeles en hel lærer.