Sjelden er vel et maktskifte blitt tydeligere demonstrert. Den tidligere dronningen av Europa ble i går avspist med tre timer hos verdens mektigste, mens den nye monarken har badet i kyss, klemmer, gull og brede smil i et tre dager langt statsbesøk i USA. Denne uka er det blitt klart for hele verden at Frankrikes president Emmanuel Macron har overtatt Tysklands kansler Angela Merkels plass som Europas fremste leder. Det er en imponerende maktovertakelse, under ett år etter at Macron ble valgt til president.
Få trodde det var sånn det skulle gå da Donald Trump spredte sjokkbølger og uro verden over etter presidentvalget i 2016. I Europa lå høyrepopulister an til å følge etter i valgene i Østerrike, Nederland og Frankrike. Men i sjøen av dommedagsprofetier, fantes det en rolig havn – i Berlin satt fortsatt Angela Merkel trygt. Hun ble utropt til den nye lederen for den frie verden og fikk mye anerkjennelse da hun gratulerte Trump med seieren med å lekse opp for ham om verdien av demokrati, frihet og menneskeverd. Men Merkel framstår ikke lenger som redningen for liberale demokratier. I stedet har hun og Tyskland blitt plassert på sidelinja av Frankrikes Macron.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Merkels plass i skyggen er både Macrons fortjeneste og Merkels feil. Langdryge og vanskelige regjeringsforhandlinger i Berlin har svekket Merkels autoritet på hjemmebane og gjort hennes spillerom ute mindre. Det er åpenbart at Merkels æra nærmer seg slutten, mens Macrons akkurat har startet. Men mest handler maktskiftet i Europa om ulik politisk stil. Merkel var dronningen som litt uvillig lot seg krone. Historien gjør det fortsatt vanskelig for Tyskland å ta lederskap, men da Europa ble rammet av finanskrise, eurokrise og gjeldskrise kunne ikke det rikeste og mektigste landet trekke seg unna. Merkel havnet i førersetet for redningsaksjonene. Med sin lavmælte og pragmatiske stil løste hun utfordringene som dukket opp, skritt for skritt, men uten minneverdige taler eller store ord. Kritikerne mener hun også mangler ambisjoner. Det er vanskelig å se hva hun vil. Og selv om problemene i Europa ikke lenger er akutte er årsakene til krisene fortsatt ikke løst.
Les også: – Sterke krefter ønsker suksess
Emmanuel Macron er en helt annen type. Han er visjonær, har ambisiøse planer og dårlig tid med å forandre både Frankrike og Europa. Sist uke overbeviste han selv EU-kritikere i EU-parlamentet da han holdt en engasjert forsvarstale for et sterkere Europa, og samtidig tok et kraftfullt oppgjør med nasjonalisme og autoritære krefter. Macron vil at EU skal ta steget mot en finansunion med egen finansminister og felles budsjett for å bedre stå imot nye kriser. Alt dette er for mye for Tyskland og Merkel.
Tyskland har vanskelig for politisk lederskap, men det blir virkelig komplisert militært. Det er ingenting komplisert med Frankrikes stormaktsambisjoner. Det var Frankrike som ledet an sammen med USA i bombeangrepet mot Assad i Syria etter det angivelige kjemiske angrepet mot sivilbefolkningen i Douma. Berlin ble ikke engang spurt fordi alle visste de uansett ville si nei, ifølge Der Spiegels kilder.
Det er i forholdet til USA at Merkel og Macron virkelig skiller lag. Merkel hadde et svært nært forhold til Barack Obama, og er tydelig misfornøyd med han som bor i Det hvite hus nå. Alle husker den pinlige seansen fra Merkels første møte med Trump i fjor, der det så ut som at Trump ikke ville ta henne i hånda, knapt se på henne. I tillegg til at Merkel er kvinne, har Trump også problemer med at tysk økonomi går med stort overskudd og at det ikke brukes mer penger på forsvar. De møttes igjen til et kort arbeidsbesøk i går.
Macron har derimot fra første stund gått inn for å bli kompis med Trump. Som fersk president inviterte han ham som æresgjest til nasjonaldagsfeiringen 14. juli i Paris. Det falt så i smak at Trump umiddelbart begynte å fable om en egen militærparade, og denne uka ble Macron belønnet med statsbesøk i Det hvite hus. Det er umulig å vite hva Macron innerst inne tenker når Trump børster flass av skulderen hans og sier han er perfekt, eller holder ham i hånda og kaller ham venn. Macron er ingen Trump. Trolig satser han på at sjarmoffensiven skal gi ham innpass og mulighet til å dytte USA tilbake i Europas spor i klimapolitikken, handelspolitikken og internasjonalt samarbeid. Slår det feil, vil de klamme klemmene i Det hvite hus raskt havne i et grellere lys.
Statsbesøket i Det hvite hus gir ikke noe klart svar på om strategien er vellykket. Macron dro til USA blant annet med mål om å redde atomavtalen med Iran. Den døra ble raskt stengt da Trump igjen erklærte at avtalen var en katastrofe. I stedet ligger det an til at Frankrike gir etter ved å åpne opp for nye forhandlinger, og dermed setter hele avtalen i fare. Men Macron brukte også besøket til å sable ned det meste Trump står for da han talte til Kongressen onsdag. Den franske presidenten gikk til angrep på nasjonalisme og proteksjonisme, hat og frykt, klimaskepsis og handelskrig, til stor applaus.
Et alternativ til bestevenn-strategien er å ta konsekvensene av at mannen i Det hvite hus er fullstendig uberegnelig og bygge opp et alternativ til USAs makt i Europa. Macron har store planer for å styrke Europa med tettere samarbeid og mer felles politikk. Det greier han ikke uten Tyskland.
Les også: Macron om Trumps politikk: – Sinnssyk