Betyr dette at fylkesnemndene legger seg flate for saksbehandlerne i barnevernet? Det kan virke som Totland mener det siste. Det samme gjelder psykologspesialist Ester Solberg, som uttalte seg på NRK Dagsrevyen 5. april.
Det er av interesse å se hva andelen saker der myndighetene får medhold, er i andre saksområder. I Trygderetten fikk Nav medhold i 76,4% av sakene i 2013, og mange mente den gangen at tallet var for lavt (VG 02.08.2014). En så lav prosent kan tyde på at saksbehandlerne i Nav har gjort en dårlig jobb og ikke har sortert ut saker som ikke har tilstrekkelig sjanse til å vinne frem. I straffesaker er det vanskelig å få oversikt, men studier tyder på at andelen saker der påtalemyndighetene får medhold i rettssystemet, er i overkant av 90 %. Bak dette tallet ligger en del variasjon. Hos Økokrim er tallet trolig under 80 %, og Økokrim er blitt kritisert de siste årene for den lave andel saker der de får medhold, igjen på grunn av dårlig forarbeid.
En grunn til variasjonen er at de ulike etatene har varierende ressurser til disposisjon. Mens politikerne søker å samordne og sentralisere aktivitetene innen politi og påtalemyndighet og i velferdsetaten, desentraliserer de mest mulig av barnevernet ut i kommunene uten å sikre seg at denne desentraliseringen ikke går ut over kvaliteten og effektiviteten i tjenesten.
Et annet moment er ulik betydning av tidsfaktoren. Det er alltid godt å få avklart en sak så fort som mulig, men mange vil se det som ekstra viktig i en sak om omsorgsovertakelse av barn at avgjørelsen kommer raskt. Hadde barnevernet kunnet ta seg bedre tid, og hadde de hatt ressurser til det, hadde andelen saker der de får medhold, vært en annen. Mest sannsynlig ville den da ha vært noe høyere snarere enn lavere. For da ville barnevernet vært bedre i stand til å fastslå hvilke saker som ikke vil få medhold. Dersom barnevernets bruk av innleide advokater reduseres, slik Totland ønsker, vil kvaliteten i saksforberedelsene gå ned, og andelen saker der barnevernet får medhold, gå ned. Man skal være veldig lite opptatt av barnas beste for å synes det ville være et fremskritt.