Blir elever i den norske skolen vurdert slik at de kan lære noe av vurderingene og bli bedre? Og når elevene på eksamen skal vise hva de duger til, blir de vurdert troverdig? Så troverdig at de som ser hvilken karakter eleven har fått på eksamen, kan være sikre på at karakteren forteller dem hva eleven er god for. Svaret på disse spørsmålene er sannsynligvis «nei».
Nylig påviste lektor Liv Cathrine Krogh i en masteroppgave at sensorvurderingene som gis på eksamen i norsk har lav troverdighet. Resultatene fra hennes undersøkelse var nesten identiske med resultatene i en undersøkelse av troverdigheten til eksamen som jeg selv gjennomførte for over 20 år siden: Karakterene som gis på eksamen i norsk skriftlig er ikke til å stole på. Mange elever får feil karakter.
Det burde ikke være sånn. Da den gjeldende læreplanen Kunnskapsløftet ble vedtatt i Stortinget i 2006, var hensikten at skolene skulle ta i bruk en læreplan som var tydelig på hva eleven faktisk skulle lære seg. Derfor var planen bygd opp av kompetansemål i fagene og i grunnleggende ferdigheter som skriving, lesing og regning. Planen var satt sammen slik at eleven og de foresatte til enhver tid skulle vite hvor eleven lå an i læringsutviklingen. For å hjelpe lærere med å gi læringsstøttende tilbakemeldinger til elevene, ble det utviklet nasjonale prøver og kartleggingsprøver som skulle gi presis informasjon om elevens ferdighetsnivå, slik at elevene kunne lære av tilbakemeldingene, og utvikle seg videre – og dermed gjøre det godt som elevene var i stand til på eksamen.
Resultatet ble ikke slik som Stortinget ønsket. En overambisiøs rekke av kompetansemål ble presset inn i planen. Lærere ble tvunget til å skrive halvårlige skriftlige vurderinger (IUP-ere) for alle elever basert på graden av måloppnåelse. Derfor sitter de – ofte på fritida – og skriver hundrevis av sider om elevenes utvikling, som få leser. Nasjonale prøver blir ikke forstått som læringsstøttende, men som tester der poenget er å rangere skoler og elever i lokale og nasjonale konkurranser. Eksamen ble ikke reformert, men blir gjennomført slik den alltid har blitt. I Stortingsmelding 20 (2012/13) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskap ble det påvist at det gjeldende kvalitetsvurderingssystemet i skolen består av 19 ulike læringsstøttende og karakterstøttende prøver, kartleggingsprøver og nasjonale prøver. I tillegg vil et utvalg av norske skoler bli bedt om å være med på ni internasjonale tester. Og på toppen av det hele skal elevene gjennom eksamensprøver som før både i grunnskolen og på videregående. Konsekvensen av denne uavbrutte testingen og prøvingen har vært at altfor mye undervisningstid har blitt brukt til prøve- og eksamensforberedelser, noe Bærums-rektorene Bjørn Bolstad og Ola Schiager nylig har ropt varsku om.
For tida har Kunnskapsdepartementet satt i gang et omfattende arbeid med å omforme læreplanen fra å være en overlesset kompetansemålplan til å være en plan som støtter opp under elevenes læring. Bakgrunnen for dette arbeidet er forankret i det såkalte «Ludvigsen-utvalget»s entydige anbefalinger om å legge til rette for bedre undervisning i skolen og mindre testing. Ludvigsen-utvalget foreslo at kvalitetsvurderingssystemet ble reformert, slik at det ble tilpasset læreplanen gjennom læringsstøttende og ferdighetsutviklende oppgaver. Dessverre har Kunnskapsdepartementet og regjeringen likevel holdt fast ved at det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er godt nok. Det som har blitt avdekket i Dagsavisen de siste dagene om manglende kvalitetssikring av eksamen, viser at Kunnskapsdepartementet tar feil. Utdanningsdirektoratet har ikke lykkes med å utvikle troverdige prøver som oppfyller elementære vurderingstekniske krav. Utdanningsdirektoratet har også lagt ned prøver som påviselig er læringsstøttende. Uten forvarsel, men med politisk støtte fra Kunnskapsdepartementet, stoppet Utdanningsdirektoratet utviklingen av nasjonale utvalgsprøver i skriving i 2016. Et 10-årig og meget vellykket utviklingsarbeid for å styrke elevenes skriveferdigheter ble lagt ned med uklar begrunnelse.
10. april leverte opposisjonen i Stortinget et forslag om såkalt «tillitsreform i skolen». I dette forslaget inngår det krav om reformering og kvalitetssikring av kvalitetsvurderingssystemet for å måle kvalitet. Forslaget vil innebære at kvalitetsvurderingssystemet støtter opp under lærernes arbeid med å bruke læreplanen i undervisningen. Opposisjonens forslag knytter an til Ludvigsenutvalgets forslag. Som antydet fra Utdanningsdirektoratets representant i NRK Dagsnytt 18. april, er det også i tråd med direktoratets ønsker. Forslaget har støtte blant norske vurderingsforskere, og samsvarer med anbefalinger fra internasjonal vurderingsforskning. Forslaget er også i samsvar med Utdanningsforbundets ønsker. Derfor bør Stortingets flertall i denne saken legge politisk blokktenking til side og slutte seg til opposisjonens forslag om forbedring av kvalitetsvurderingssystemet. Vinner regjeringen fram med sitt synspunkt om at kvalitetsvurderingssystemet er godt nok, vil arbeidet med læreplanrevisjonen ha liten eller ingen læringseffekt på norsk skole. Og i årene som kommer, vil vi i hver april måned kunne lese om eksamensvurderinger som mangler troverdighet.