Debatt

Satsing på meieriprodukter vil gi jodmangel

Istedenfor å fremstille det slik som om meieriprodukter var en trygg måte å dekke jodbehovet på, burde «tre om dagen» anbefales som øvre grense.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Direktør ved meieriindustriens PR-organ melk.no Ida Berg Hauge ber helsepersonell om å fremme meieriprodukter som jodkilde (Dagsavisen 21. mars). Jeg håper at leger og jordmødre tar ansvar og sjekker fakta, nemlig mengden jod i ulike meieriprodukter, på statens matvaretabellen.no. Berg Hauge vant nylig pris i en fransk PR- konkurranse for å snakke om melk og jod, men dette betyr ikke at norsk helsevesen bør la seg bruke som meieribransjens markedsføringskanal.

Ifølge norske anbefalinger behøver ei gravid 175 mikrogram (mkg) jod per dag (250 mkg jod per dag, ifølge WHO). En voksen har behov for 150 mkg jod. Matvaretabellen.no viser at et beger yoghurt inneholder 17 mkg jod, 100 gram cottage cheese – 14 mkg jod, 100 ml melk – mellom 11 og 20 mkg jod, og 100 gram laks 12 mkg jod.

Regner man på dette, finner man raskt ut at hvis man følger rådet «Med et daglig inntak av magre meieriprodukter menes tre porsjoner. For å dekke jodinntaket bør minst to av disse være melk, syrnet melk eller yoghurt» som Berg Hauge viser til, vil man neppe dekke mer enn en fjerdedel av sitt jodbehov.

Eneste god jodkilde i norsk kosthold er hvit mager fisk som torsk og hyse. Den dagen man ikke spiser disse til middag, er det ikke mulig å dekke jodbehovet med «tre om dagen» uten kosttilskudd, fordi det er svært lite jod i andre matvarer. Det er ikke uten grunn at WHO har egne retningslinjer, slik statens rapport «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» skriver: «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

Istedenfor å fremstille det slik som om meieriprodukter var en trygg måte å dekke jodbehovet på, burde «tre om dagen» anbefales som øvre grense. Meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i kosten, fettypen som 80 % nordmenn får i seg for mye av.