Regjeringen har satt ned utvalget som skal forberede en rusreform, som ifølge Bent Høie skal bidra til at rusavhengige «skal møtes med helsehjelp og respekt – ikke med straff og fordømmelse». Det er et godt mål som vi helhjertet slutter opp om. Samtidig er det alvorlige mangler i mandatet til utvalget Høie har satt sammen.
Ruspolitikk angår absolutt hele samfunnet. Det kan alle som selv har problemer eller står nærme noen som sliter med rus skrive under på, uavhengig om det dreier seg om alkohol eller ulovlige rusmidler. Nettopp fordi det angår så mange, er det skuffende å se at regjeringen legger opp til en reform som skal gjelde bare noen få, de tunge misbrukerne.
Brukerrepresentanter skal ha sin rettmessige plass rundt bordet. Erfaringene fra både nåværende og tidligere brukere er verdifulle og vil bidra til å gjøre resultatet av reformen bedre. Men en rusreform vil ha konsekvenser for langt flere enn brukere. Derfor bør også flere perspektiver være representert når kursen skal stakes ut.
Sammen med et pårørendeperspektiv, er det påfallende at forebygging er tilnærmet usynlig i mandatet til rusreformutvalget. Det er gjennom god, målrettet forebygging vi kan forhindre at unge mennesker får et rusproblem. Dersom man ikke legger opp til en ruspolitikk som forebygger rusbruk og gir muligheter til å gi oppfølgning til unge på vei inn i misbruk, kan politikken gi alvorlige konsekvenser i form av økt bruk og flere skader. Som Camilla Stoltenberg og Anne-Line Bretteville-Jensen fra Folkehelseinstituttet skriver i Aftenposten 23. mars, må narkotikapolitikken som meisles ut ta flere hensyn samtidig – nemlig å holde bruken lav, samtidig som vi bedrer forholdene til mennesker som har rusproblemer.
Heldigvis står ikke det å gi god og riktig behandling for tunge brukere i strid med god forebygging og oppfølging av unge. Nettopp hvordan vi kan klare å kombinere disse hensynene best mulig bør være utvalgets oppgave å finne et svar på.