Takket være EUs jernbanepakke 4 som Fremskrittspartiet-, Høyre- og Venstre-regjeringen forsøker å gjennomføre på en svært amatørmessig måte.
Opprettelse av flere nye jernbaneselskaper har medført ustabil leveranse av materiell i forhold til behov og antall kunder. Og hvor drift og vedlikehold lider.
Tog er blitt innstilt, eller vogner er blitt stengt, som en følge av nedbemanninger slik at det ikke er tilstrekkelig konduktører og lokomotivførere til å betjene togene. Det skjer store inntektslekkasjer som følge av lav bemanning.
Togframføringene har oppnådd en langt dårligere regularitet en oppsatte mål som er satt til 91% av alle tog.
Det kan virke som at Fremskrittspartiet,- Høyre- og Venstre-regjeringen velger å ta ut planlagte økonomiske gevinster av omstillinger og effektiviseringer før organisasjonsstrukturen er på plass. Hvilket medfører store negative konsekvenser for gods- og persontrafikkunder.
TILDELINGSBREV MED UREALITSISKE FORUTSETNINGER?
Utbygging av ny infrastruktur er rammet konkurser. Den italienske entreprenøren Condotte, som med to milliardkontrakter knyttet til Follobanen-prosjektet, er slått konkurs. Det kan tyde på dårlig kvalitetssikring av anbud, kvalitet og pris.
Dette vil trolig fordyre prosjektet på Follobanen. Kan det være årsaken til at andre jernbaneprosjekter skyves ut i tid?
I Samferdselsdepartementets tildelingsbrev til Jernbanedirektoratet legges det sterke krav til effektivitet og sentraliseringer, og for privatisering av all person- og godstrafikk.
Det har skapt stor uro og misnøye blant de ansatte. Hvor lønns- og arbeidsvilkår (pensjonsrettigheter) er satt under sterkt press. Tidligere pensjonsrettigheter er allerede tapt for mange jernbaneansatte.
På nytt gjennomføres sentraliseringer av viktige jernbane-funksjoner innenfor drift og vedlikehold ute i distriktene, og/ eller at drift og vedlikehold av infrastrukturen foreslås konkurranseutsatt. Det kan bety at mange mister jobben, eller blir virksomhetsoverdratt.
Ovennevnte kan medføre dårligere service, lavere regularitet og dårligere komfort både på kort og lang sikt om det jernbanekaoset som regjeringen har satt i gang får fortsette – og uten at noen griper inn. Regjeringens tildelingsbrev virker til å bygge på urealistiske forutsetninger.
Jernbanereformen fremstår på denne måten som en bremsekloss på den svært positive utviklingen som jernbanen har vært inne i de seneste ti årene, og skaper dermed et dårlig omdømme av jernbanen totalt sett.
Det er på tide at politikere lokalt, regionalt og sentralt, samt offentlige samferdselsmyndigheter tar et samfunnsansvar for den negative utviklingen, og samtidig motsetter seg en lite distriktsvennlig politikken som er under planlegging og gjennomføring.
HAR JERNBANESELSKAPENE DE RIKTIGE LEDERNE?
Det er påfallende at de seneste årene er det først etter store medieoppslag kommer på trykk at brukere, politikere og andre får en tilstandsrapport om hvordan det faktisk står til i jernbaneselskapene. En måte å lese dette på er at etter at lønnsnivået til direktørene er steget kraftig, er lojalitetsplikten ovenfor regjeringen/ tildelingsbrevene blitt slik at varslingsrutiner/ forebygging av jernbanekaos er lagt på is (ideologi går foran ansvar og forstand). Eller sagt på en annen måte: Det er oppstått en lederkultur hvor lederne ikke tar det ansvaret de er betalt for å gjøre for å drive en god og effektiv jernbane.
Til enhver tid må det være slik at hensynet til samfunnets interesser, sikkerhets- og beredskapshensyn, og kunder og ansatte, samt regularitet, komfort og service - til enhver tid må ha første prioritet i planlegging og gjennomføringen av jernbaneprosjekter. Slik er det så definitivt ikke i dag.
Dette er det regjeringens ansvar å følge opp!