Tidligere denne måneden rapporterte NRK at norsk etterretningstjeneste kan ha samlet inn og lagret opplysninger om norske borgere i strid med norsk lov. Avsløringene avdekket også et annet forhold, nemlig at norsk etterretningsdata kan ha blitt brukt til å finne mål for droneangrep blant annet i Afghanistan. Ifølge hemmeligstemplede dokumenter skal informasjon samlet inn av norsk etterretningstjeneste ha blitt videresendt til USA og andre allierte. Dermed kan altså den norske satellittbasen ha bidratt til dronekrig.
Rapportene om at norsk etterretningsinformasjon potensielt er blitt brukt i amerikanernes dronekrig bør vekke oppmerksomhet. Droneangrepene som utføres primært i arabiske land knyttes ofte til såkalte «targeted killings» – henrettelser av personer ved bruk av etterretningsinformasjon, lokaliseringstjenester og droner, basert på en antakelse om at personen som rammes er terrorist eller har deltatt i illegal terrorvirksomhet. «Targeted killings»-policyen er kontroversiell, særlig på grunn av de mange og kompliserte spørsmålene slike angrep reiser under folkeretten. Når det foreligger rapporter om at norsk etterretningsdata kan ha tilrettelagt for slike angrep, er det grunn til å stille spørsmål ved Norges potensielle medvirkning til angrep som kan være folkerettsstridige.
USA har siden terrorangrepet 11. september 2001 drevet en verdensomspennende anti-terrorkampanje, der bruk av droner for å eliminere personer som antas skyldige i terrorvirksomhet har vært et viktig militært virkemiddel. Fra amerikansk hold er det blitt hevdet at droneangrepene er lovlige fordi USA befinner seg i en kontinuerlig væpnet konflikt med terrororganisasjoner som Taliban og al-Qaida. Krigens folkerett, som kommer til anvendelse i væpnede konflikter, tillater i utgangspunktet bruk av dødelig makt mot enhver person som deltar i krigshandlinger. Ved å portrettere kampen mot terrorisme som en global konflikt der krigens folkerett gjelder, har amerikanerne altså forsøkt å legitimere en militær strategi der personer henrettes uten at det foreligger rettslige prosesser i forkant.
«Targeted killings»-policyen er blitt kritisert på grunn av de mange spørsmålene som oppstår ved slike angrep. Et viktig spørsmål knyttes til hvorvidt angrepene utføres i situasjoner der krigens folkerett er det gjeldende rettslige rammeverket. For at en situasjon skal defineres som en væpnet konflikt under folkeretten må visse vilkår knyttet til situasjonens intensitet og de stridende partenes organisering oppfylles. Det er imidlertid langt fra klart om utførte droneangrep møter disse kravene i alle situasjoner. Slike vurderinger er allikevel viktige. Utenfor en væpnet konflikt er det nemlig reglene for fredstid som gjelder, og disse stiller tradisjonelt sett langt strengere krav til når en statlig aktør kan anvende makt mot en person enn hva som er tilfellet i krig. Henrettelser uten rettsprosesser eller domsavsigelser i fredstid – det vi på godt norsk kaller utenomrettslige henrettelser – er svært problematiske, blant annet fordi de kan bryte med fundamentale menneskerettigheter om rettssikkerhet og retten til liv.
Videre har rapporter om at amerikanerne utfører såkalte «signature strikes» – angrep mot personer som innehar visse personkarakteristikker som angivelig sannsynliggjør at de er terrorister – gitt grunn til bekymring om droneangrepene i tilstrekkelig grad skiller mellom personer som er lovlige mål etter krigens folkerett og den øvrige sivilbefolkningen. Dette må ses i sammenheng med tall som peker på at droneangrepene stadig rammer sivilbefolkninger: i 2012 meldte for eksempel The Guardian at droneangrep utført i Pakistan kan ha drept så mange som over 800 sivile. I senere tid har The Intercept, mediehuset som NRK samarbeidet med om saken om norsk etterretningstjenestes overvåking av norske borgere, avdekket at kun 35 av 200 drepte i droneangrep i Afghanistan mellom januar 2012 og februar 2013 utgjorde tiltenkte mål. Om disse tallene stemmer er vanskelig å vite. Fraværet av rettslige prosesser i forkant av angrepene vanskeliggjør også vurderinger av hvorvidt personene som er rammet var lovlige mål etter folkeretten eller ikke. Angrep mot en sivilbefolkning er imidlertid ulovlig etter krigens folkerett, og slike angrep kan derfor i ytterste konsekvens utgjøre krigsforbrytelser.
«Targeted killings»-strategien reiser altså en rekke rettslige og etiske spørsmål som det per i dag eksisterer få entydige svar på. Dersom Norge skal bidra med etterretning som tilrettelegger for droneangrep, er det derfor på sin plass med debatt og avveininger omkring disse spørsmålene. Norge har i senere tid vist seg som en betydelig militær aktør internasjonalt gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner, samtidig som dagens sikkerhetspolitiske klima har gjort Norge mer avhengig av sikkerhetsgarantier fra USA og NATO. Allianseforpliktelsene krever sitt av Norge, men samtidig er det slik at våre alliertes tolkninger av folkeretten ikke alltid samsvarer med de tolkninger som Norge og det øvrige internasjonale samfunn legger til grunn. Et viktig spørsmål nå og i framtida blir hvilke forpliktelser som skal veie tyngst for Norge i slike situasjoner.
Norsk utenrikspolitikk har lenge sentrert rundt viktigheten av å fremme folkeretten, menneskerettighetene og demokratiets prinsipper. Hvis våre allianseforpliktelser medfører en endring i hvordan vi tolker og anvender folkeretten, bør konsekvensene av en slik utenrikspolitisk dreining belyses. Et minstekrav bør imidlertid være å sikre at informasjonen Norge deler med allierte ikke brukes på måter som strider mot våre egne folkerettslige forpliktelser.
Denne spalten er del av et samarbeid mellom Dagsavisen og Utsyn- Forum for utenriks og sikkerhet, for å få flere unge fagstemmer i utenriksdebatten. Les om Utsyn her.
