Debatt

Jod og melk: Kostrådene er ikke naive

Verken helsemyndighetene eller Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) fronter en «enten/eller-strategi», men en «både/og-strategi».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I innlegget «Naivt å tro at nordmenn vil drikke mer kumelk» 19. mars, av Tanja Kalchenko og Nina Cathrine Johansen, kan man få inntrykk av at helsemyndighetene ikke anbefaler tilskudd av jod eller vurderer salt som kilde til jod, men bare har konkretisert kostrådet om meieriprodukter til å lyde: «Med et daglig inntak av magre meieriprodukter menes tre porsjoner.»

Verken helsemyndighetene eller Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) fronter en «enten/eller-strategi», men en «både/og-strategi». Ja til jodberiking av salt og ja til en konkretisering av kostrådet om meieriprodukter. Sammen med kostrådet om fisk vil dette kunne bidra til å forbedre jodstatusen til det norske folk.

Kalchenko og Johansen mener videre at melk ikke er noen jodkilde man bør satse på, og det er ikke overraskende ettersom de er talspersoner for foreningen «HePla» som jobber for å fronte et plantebasert kosthold.  Men når de videre påstår at Nasjonalt råd for ernæring ikke har tro på informasjonen om viktigheten av å innta mer melk blir det direkte usaklig.  Nasjonalt råd for ernæring har nemlig selv skrevet i et debattinnlegg: «Meieriprodukter som melk, yoghurt og brunost bidrar med jod. Jod er viktig for kyrenes helse og velferd, og beriking av dyreforet vil fortsette i Norge. Derfor vil inntak av jod fra meieriprodukter spille en viktig rolle for jodinntaket også i fremtiden.»

Sår tvil om kostråd

Kalchenko og og Johansen kaller også Helsedirektoratets kostråd «meieriindustriens markedsføringskampanje». Det urovekkende at de som selv hevder å være fagpersoner innen ernæring sår tvil om de rådene som landets fremste uavhengige eksperter innenfor kosthold har utarbeidet. Kostrådene er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer og forskning på feltet både nasjonalt og internasjonalt.

Kostrådet om meieriprodukter er ikke bare basert på jod, denne matvaregruppen er en kilde til mange andre næringsstoffer og har gunstige helseeffekter. I forklaringen til kostrådet står det:

«Melk og meieriprodukter er en viktig kilde til protein, jod, kalsium, B2 (riboflavin), og vitamin B12 (kobalamin). Mer enn 60 prosent av inntaket av kalsium og jod i kosten kommer fra melk og meieriprodukter. Melk og meieriprodukter anses som en naturlig del av et sunt kosthold og reduserer risikoen for å utvikle blant annet tykktarmkreft og type 2 diabetes.»

Noen trenger tilskudd

Påstanden om at melk og meieriprodukter blir anbefalt fremfor kosttilskudd er heller ikke riktig. I grunnlaget for kostrådene står det «Et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger gjør at de fleste får i seg det de trenger av næringsstoffer gjennom maten de spiser. Kosttilskudd kan imidlertid være gunstig for å dekke behovet av utvalgte næringsstoffer i noen grupper av befolkningen eller i deler av livsløpet …… Kosttilskudd kan imidlertid ikke erstatte det mangfoldet av stoffer som et variert kosthold gir.»

Ved å følge kostrådene om fisk og et daglig inntak av magre meieriprodukter, hvor et daglig inntak betyr tre porsjoner, bidrar dette til et inntak av jod i tråd med helsemyndighetenes anbefaling. Å hevde noe annet bidrar til å forvirre forbrukerne ytterligere og kan i verste fall føre til at jodmangelen øker.

Mer fra: Debatt