Jordmorforeningen, barnelegene og politikere har ytret bekymring om stadig kortere barselopphold på sykehus. Liggetid har gått ned de siste åra, men nye fødeavdelinger planlegges med at mange skal reise hjem etter bare noen timer. Vi mener grensa for hvor effektive fødeavdelingene kan bli er nådd. Nyfødtes helse må ikke risikeres for innsparte liggedøgn.
For et par tiår siden reiste de fleste hjem etter 3–4 dager på sykehus, nå skrives de fleste ut etter to dager. For mødre med god erfaring og friske barn er dette trygt, og friske mødre ønsker ofte å komme hjem til familien. Men en viktig forutsetning for tidlig hjemreise, er at nettverket som skal fange opp faresignaler er på plass. Derfor anbefaler Retningslinjer for barselomsorgen (2014) et hjemmebesøk 1–3 dager etter utskrivelse.
Nå vet vi alle at dette mottaksapparatet ikke fungerer. Hjemmebesøk skjer i liten grad – ikke engang innen 14 dager – og retningslinjenes anbefaling om besøk etter 1–3 dager er ren utopi. Forutsetningene for tidligere hjemreise er ikke på plass, sammenhengen i tjenestene mellom sykehus og kommune er dårlig. Helseministerens eget direktorat har kommet med en anbefaling som ikke er fulgt opp.
Barseltiden på sykehus er ikke et hotellopphold, men en tid der fagfolk kan fange opp sykdom og komplikasjoner tidlig. Vurdering av nyfødte barn krever erfaring og tid. Uklare tegn kan være harmløse – eller første signal om livstruende sykdom. Barnedødeligheten har gått ned i Norge takket være fødsel og barseltid på sykehus. Paradokset er at barseltid har blitt så trygt at det er glemt hvor viktig observasjonstid er nettopp for å beholde den lave barnedødeligheten.
Gulsott hos nyfødte er sjelden synlig før 24 timer, en tilstand som i verste fall kan gi hjerneskade. I Danmark var slik hjerneskade utryddet i 20 år, men fra omkring tusenårsskiftet har man sett ett tilfelle i året. Også i Norge har vi sett enkelttilfeller av en slik uopprettelig hjerneskade, og tidlig hjemreise er pekt på som en årsak til at tilstanden har kommet tilbake. Dette er unødvendig og uakseptabelt. Å påpeke dette er vår jobb som fagfolk.
De første dagene etter fødsel kommer amming vanligvis i gang. Disse dagene trenger mor ofte hjelp og veiledning. Å oppdage de tilfellene der ammingen ikke fungerer er viktig, og kan ikke gjøres uten et minimum av tid og tålmodighet. Å etablere amming tidlig er avgjørende for hvor vellykket ammingen blir. Vi tror færre barn vil få morsmelk over tid uten god støtte fra fagfolk de første dagene.
I Norge skal alle nyfødte undersøkes av barnelege. Noen sykdommer viser seg ikke de første timene etter fødsel. På barselavdelingene blir det også tatt en blodprøve for å oppdage en rekke medfødte sykdommer. Blodprøven kan ikke tas før etter 48 timer, fordi ernæringen må være i gang for å gi pålitelig svar. Dersom barnet skrives ut tidlig, må familien tilbake til sykehus for denne prøven. Enkelt for de som bor i nærheten av fødeklinikken, men krevende for mange når de første dagene etter fødsel belastes med slik reisevirksomhet i innsparingens tjeneste.
Helseministeren framholder at planlegging av de nye fødeklinikkene ikke skal forstås som konkrete planer. Når kapasiteten bygges ut ifra få timers opphold for nesten halvparten av de fødende, gir dette selvsagt store begrensninger. Vår erfaring fra nye sykehusbygg er at antall barselplasser er låst når sykehuset står ferdig. Presset på den enkelte nybakte mor til å reise heim før hun egentlig er klar etter fødsel, ser vi i allerede – lenge før vi nærmer oss den nye Vestlandsnormen.
Hvorfor skal liggetid etter fødsel ytterligere ned? Vi ser dessverre bare økonomiske grunner. Ifølge Helsedirektoratet er kostnaden ved en normal fødsel i overkant av 6.000 kroner (Aftenposten, 10.03.18). Vi er ikke i tvil om at hurtigbarsel vil få konsekvenser for de nyfødte, spørsmålet er bare hvor ofte og hvor alvorlige.
Speedbarsel er ikke til beste for verken mor eller barn.
