Dagsavisens David Stenerud mener i en kommentar søndag, at NRK og Melodi Grand Prix-redaksjonen favoriserte Alexander Rybak før og under lørdagens finale. Dette er en svært drøy påstand som ikke har noen rot i virkeligheten. Alle som har vært innenfor redaksjonens fire vegger er kjent med at vi har stort fokus på rettferdighet i konkurransen, og at dette diskuteres grundig i alle valg vi tar.
Når det kommer til rekkefølgen under sendingen, er det slik at vi skal ha ti artister på scenen, og ingen kan opptre samtidig. Til påstanden om at det er en fordel å spille sist, så kan man bare peke på lørdagens sending for å få bekreftet at det ikke er noen ulempe å spille tidlig i programmet. Låt nummer 1 med Stella og Alexandra gikk rett videre i konkurransen. Det samme gjorde låt nummer 2 med Alexander Walmann. Da ti artister hadde blitt til fire, ble stemmene nullstilt og alle kunne stemme på nytt. Vi har tillit til at det norske folk klarer å forholde seg til fire låter som avspilles på nytt i form av videosammendrag. Vi trenger ikke å gå mange år tilbake for å finne en vinner som hadde startnummer 1 i rekkefølgen, nemlig Tooji med låta «Stay». I fjor gikk låt nummer 1 rett til gullfinalen, og låt nummer 4 ble fjorårets store vinner. Det var som kjent JOWST med «Grab the Moment».
Det er naturlig og helt vanlig at TV-produsenter legger favoritten til sist, for å holde på interessen hos publikum. Derfor kan det se ut som det er en fordel å spille sist, fordi storfavoritten er storfavoritt av en grunn, og derfor også av og til vinner.
Når det kommer til selve framføringene, så er disse utviklet etter ønsker fra artistene og i samarbeid med dem. Noen får mange dansere, noen får pyro- eller lasereffekter, noen får et stort kor, noen får «cheerleaders» og badeballer, og noen ønsker å være alene på scenen. Analyserer man lørdagens sending, så vil man se at opptredenene er godt balansert og utviklet for at hver låt skal formidles på best mulig måte.