På lik linje med at finanstilsynene ble overført til EU, skal råderetten over norsk vannkraft overføres til EUs organer – og det uten at Norge får stemmerett i disse foraene, eller at vi er medlem av EU. Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Arbeiderpartiets Stortingsgrupper fremstår på denne måten helt uten respekt for velgerne og de verdiene/ ressursene som Norge har/ råder over.
Den norske velferdsstaten er bygd opp gjennom arbeidsplasser som er kommet i stand takket være vannkraften. Norge har gjennom alle år hatt et konkurransefortrinn, med stabil tilgang på billig kraft og kompetent arbeidskraft. Det har medført at norske og utenlandske virksomheter har etablert seg i Norge – i skapt mange arbeidsplasser i byer, distrikter og grender.
Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Arbeiderpartiets Stortingsgrupper utviser en kraftig vilje til å selge norske ressurser, og medmenneskers muligheter til å leve av en av de få naturfordelene som Norge er blitt tildelt, og som har gitt Norge gode vekst- og utviklingsmuligheter. Det skal legges ut til salgs for den globale storkapitalen og makthaverne i EU.
Strømkabler er bygd til utlandet. Flere er under planlegging, og Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil åpne opp for at private skal forestå utbygging av kraftkabler til utlandet. Det handler selvsagt om at noen skal tjene mest mulig på norsk kraft. Man selger der hvor man får høyest pris – det vil si i EU.
Å slippe til private handler åpenbart om en tilrettelegging for privatisering av fellesskapets/ norske befolkningens kraftselskaper, samt kraftmarkedet - slik det legges til rette for gjennom pågående forhandlinger om handelsavtaler som TISA/ TTIP m.fl. Og som Norge vil bli bundet av gjennom EØS-avtalen.
Strømkabler til utlandet – handler selvsagt om at den norske storkapitalen skal kunne flagge ut arbeidsplasser til land hvor arbeidskraften er billigere enn i Norge, og for at utenlandske investorer skal kunne utvikle arbeidsplasser i sine hjemland – dvs der hvor det er billigere arbeidskraft enn i Norge. Dette vil bli enklere med en felles markedspris på kraft i hele EU – styrt gjennom ACER. I dag er det gjestearbeidere som grovt sett får alle nye stillinger i 100% (eller mer) i Norge – fordi de er i stand til å utkonkurrere norske arbeidstakere, norske lønninger og øvrige arbeidsvilkår.
Det Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet ikke vil svare på er hvordan Norge skal erstatte tapt inntekt for selskaper som har tenkt å etablere seg i Norge, eller arbeidsplasser som vil flagge ut dit hvor arbeidskraften er billigere enn i Norge? Ei heller for tapte kraftinntekter. Og dermed tap av inntekter som finansierer velferdsstaten?
Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Arbeiderpartiets Stortingsgrupper har heller ikke svar på hvordan de skal stoppe det faktum at norske arbeidstakere i dag grovt sett bare får midlertidige ansettelser på nulltimers arbeidskontrakter, lave stillingsbrøker/ deltid, tilfeldige småjobber via vikar- og bemanningsbyråer – eller at arbeidsledige blir gjort rettsløse og settes til «tvangsarbeid» (arbeid for trygd) til kjeder som Nille, Rema 1000, Olav Thon Peter Stordalen mv. Å selge/ «gi bort» den norske kraftproduksjonen demper neppe denne utviklingen.
Det store spørsmålet blir dermed: Hvilke planer/ utviklingsmuligheter ser Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Arbeiderpartiets Stortingsgrupper på fremtidige norske arbeidsplasser og utvikling av nye? Og hvilke konsekvenser vil ACER få for norske arbeidsplasser og utvikling av nye? Samt hvilke konsekvenser en tilknytning til ACER vil få for den privatiseringsiveren som handelsavtaler som TISA/ TTIP legger opp til (globalisering av norsk kraftindustri)?