Det er læreplanene som bestemmer hva elevene skal lære på skolen. I 2020 får skolen nye læreplaner. Det gjelder alle fag i grunnskolen og gjennomgående fag i videregående opplæring. I 2017 har grupper med tilsammen 100 lærere, pedagoger og andre fagfolk jobbet sammen med oss i Utdanningsdirektoratet for å komme frem til kjerneelementer – det viktigste elevene skal lære i hvert fag. Kjerneelementene er forarbeidet til læreplanene. Det betyr at de setter rammer for innholdet i læreplanene.
På udir.no kan du se hvilke kjerneelementer vi foreslår i hvert fag. Vi oppfordrer alle som er engasjert i hva elevene skal lære, til å besøke udir.no og gi oss innspill.
Tre grunner til at vi fornyer fagene
Det er tre viktige grunner til at vi fornyer fagene:
1. Det elevene lærer skal være relevant.
Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Våre barn og unge må lære seg å lære. Vi vet selvsagt ikke alt om framtiden, men i møte med det ukjente trenger vi barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative.
Vi bør stadig diskutere om innholdet i skolen er tilpasset de skiftende behovene samfunnet har og utfordringene barn og unge møter. For å ta et eksempel: For bare noen tiår siden ville vi ikke kjent oss igjen i det internasjonale mangfoldet som preger samfunnet vårt i dag. Vi har ulike kulturelle preferanser, livssyn og erfaringer. Hva har dette å si for hva barn og unge skal lære i KRLE? Kanskje vi ikke lenger skal strukturere faget etter "verdensreligionene", men etter tema, med vekt på å utforske og forstå? Og hva med etikk og det og kunne ta andres perspektiv, er det viktigere enn før?
Et annet eksempel er teknologi, et fagområde samfunnet og arbeidslivet etterspør. På hvilken måte skal skolen møte dette behovet? Vi foreslår at programmering blir en del av fagene matematikk, musikk, kunst og håndverk og naturfag. Det er likevel en ambisjon at teknologi skal påvirke de fleste fag der det er relevant.
2. Elevene skal få mer tid til dybdelæring.
Dybdelæring handler om at elevene skal få tid til å lære noe grundig, forstå det godt og kunne bruke det de lærer i nye situasjoner. Elevene må også få tid til å reflektere over og vurdere det de har lært. For å få til dette, kan vi ikke bare fylle på med nytt innhold. Vi må også gjøre den viktige jobben å prioritere noe ned – og bort.
I norsk har vi for eksempel prioritert ned deler av det kulturhistoriske stoffet. I de praktiske og estetiske fagene som musikk og kunst og håndverk, har vi tonet ned teori og historie, til fordel for det praktiske: å utøve, lage og oppleve musikk, og å lære et håndverk. I samfunnsfag og samfunnskunnskap foreslår vi å fjerne jordas indre krefter, rettslære, forbrukerrettigheter og personlig økonomi.
Personlig økonomi kommer elevene til å finne igjen i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, og vi har foreslått det inn i fagene matematikk og utdanningsvalg.
3. Det skal bli bedre sammenheng i og mellom fagene.
Når elevene jobber tverrfaglig, får de større forståelse av det de lærer. Med alle fagene vi har i skolen i dag, er det viktig at vi ikke lar faggrenser hindre elevene i å se faglige sammenhenger. Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring, er samfunnsaktuelle tema vi skal prioritere i alle fag der det er relevant. Seksualitet og programmering er andre eksempler på tema som ikke tilhører ett, men flere fag. På den måten håper vi å sikre at elevene får forståelse for flere faglige perspektiver om samme tema.
Bra med tidlig debatt og innspill underveis
Å fornye læreplanene er et utfordrende og viktig arbeid. Vi som utdanningsdirektorat verken kan, vil eller bør gjøre dette alene. Gruppene som har jobbet sammen med oss om forslagene til kjerneelementer består i stor grad av lærere og fagdidaktikere. I tillegg har vi delt skisser og utkast underveis i arbeidet. Vi har aldri før vært så åpne, så tidlig i en læreplanprosess. Det har vi fått mye igjen for – og resultatet kommer til å bli bedre.
Det er heldigvis mange som engasjerer seg når vi spør hva som skal være det viktigste elevene skal lære. I løpet av to åpne innspillsrunder har vi fått vi til sammen 2 800 tilbakemeldinger fra lærere, organisasjoner og andre som er engasjert i hva elevene skal lære. Disse har vi brukt når vi har arbeidet videre med kjerneelementene. Det er veldig bra at vi får innspill og diskuterer underveis i arbeidet, heller enn rett før læreplanene skal tas i bruk av lærere og rektorer i skolen.
Nå deler vi kjerneelementene for tredje gang, og det er siste mulighet til å påvirke hva som skal være det viktigste i hvert fag. Har vi truffet? Har vi prioritert riktig i fagene? Vi hører gjerne fra deg på udir.no.
