De fleste skjønner at vi må tilpasse oss samfunnsstrukturer. Det gjelder også hva barn og ungdom lærer i skolen. Siden 2006 har skolen fulgt Kunnskapsløftet, med vekt på grunnleggende ferdigheter. Elever skal også forstå andre kulturer. Ett av fagene – religion, livssyn og etikk (RLE) – favnet dette.
I 2015 endret faget form, og heter kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Kristendom gjelder halvparten av undervisningen, og andre religioner, livssyn og etikk, deler resten. Bakgrunnen er opplæring i kristne og humanistiske verdier. Faget skal ikke være forkynnende, og ha toleranse for andre skikker.
Virkeligheten er en annen angående timeantallet. Grunnskolen har 580 undervisningstimer i KRLE. Når halvparten er kristendom, blir timer til ikke-kristelig refleksjon nødvendigvis sterkt redusert.
Høsten 2017 vedtok Stortinget fornyelse av Kunnskapsløftet. Elever skal styrkes i dybdelæring, kritisk forståelse og tverrfaglighet. Vedtaket vitner om nødvendig utvikling, og vi ser liknende tendens i norskfaget.
Norskfaget er sentralt vedrørende tradisjon, danning og nytte. Fra læreplanen i 1974 til Kunnskapsløftet, ser vi en flerkulturell dreining. Faget anerkjenner at samfunn og språk utvikler seg sammen med andre kulturer. Vi har derfor tekster fra utland, samisk og kvensk.
Sammenligner vi Kunnskapsløftets- og norskfagets utvikling, følger KRLE en omvendt utviklingskurve. Argumentet om tradisjon og kristen kulturarv kan ikke fristilles en verden i endring.
Implikasjoner kan spekuleres rundt, men la oss bruke koranskolene som tankeeksperiment. Opplæringsloven åpner for fritak av ikke-kristne elever. Men hvis foreldre henter elever ut av undervisningen, vil det få en innvirkning på antall elever sendt til disse skolene?
Det finnes løsninger, men utfordringer knyttet til KRLE-faget må anerkjennes. Først må opplæringsloven endres. Kristendom må ut av læreplanen og sidestilles med andre verdensreligioner. For det andre må den kristne kulturarven føres inn i samfunnsfaget der det hører hjemme.
Vektingen i faget virker ubetydelig, men konsekvensen kan være stor. KRLE-faget må endres i takt med Kunnskapsløftet, andre fag og nye samfunnsstrukturer.