41 år senere døde Odd Frantzen i et slagsmål om to ølflasker i en av landets fattigste bydeler, preget av sosial nød og alkoholmisbruk. Noen OL-historier fortjener å fortelles igjen og igjen. Dette er en sånn. Det er bare det at den knapt var fortalt før NRK i 2016 laget en radiodokumentar som deretter ble til store oppslag i utenlandske medier om skjebnen til den unge nordmannen, «Hardygutten som lurte Hitler».
Sammen med Reidar Kvammen fra Viking herjet debutanten Frantzen fra arbeiderklubben Hardy i Bergen med tyskerne. Norge slo Tyskland 2–0 og vant senere OL-bronse. Da Adolf Hitler i sinne reiste seg og forlot stadion i Berlin, var øyeblikket viktig i verdenshistorien, nesten på nivå med da den fargede amerikaneren Jesse Owens tok gull i det samme mesterskapet. Men da Odd Frantzen 41 år senere forlot verden, ble det knapt registrert at han hadde gjort noe mer enn å ha blitt offer for to unge mennesker på jakt etter alkohol i Bergens mest sosialt belastede strøk, på folkemunne kalt «Blodbyen».
Mens minnene om bronselagets Reidar Kvammen fra Viking og Henry «Tippen» Johansen fra Vålerenga er nærmest udødelige i Stavanger og Oslo, ble historiene om Odd Frantzen i Bergen til slutt preget av alt annet enn fotball, og deretter glemt og fortrengt. Han var havnearbeider, bygningsarbeider og andremann på lastebil, men også en fotballspiller som skapte publikumsrekorder. Arbeiderlaget Hardy holdt på å konkurrere ut borgerskapets Brann, og var på 30-tallet best i byen og nesten best i landet. Frantzen var sentral på tidenes beste herrelandslag i fotball under OL i 1936 og VM to år senere.
I 1961 mistet han det ene beinet i en arbeidsulykke med en truck. Deretter forsvant han inn i et miljø preget av håpløshet og alkohol. En oktoberdag i 1977 ble bronsevinneren slått i hjel i sitt eget hjem av to unge mennesker som stjal to flasker øl. Det ble ikke engang skrevet minneord i Bergens lokalaviser om mannen som hadde oppnådd mer på fotballbanen enn noen andre bergensere. Et arkivsøk avslører at drapsomtalene av og til viste til historien med setninger av typen «Odd Frantzen, som tidligere var aktiv fotballspiller».
Etter NRKs reportasje er Frantzens skjebne viet stor spalteplass i utenlandske medier, men fortsatt relativt ukjent her hjemme. I vår avisfamilie er det for eksempel aldri skrevet noe annet om ham enn kampomtaler fra gamle dager. Det bestemte jeg meg for å gjøre noe med denne fredagen. Om ikke annet, kan det være en påminnelse om medaljens bakside og at heltene kan trenge at vi stiller opp for dem også etter premieutdelingen i OL. God fredag!