Debatt

Hvordan kunne Oljefondet investere i Saudi-Arabia?

Det er langt fra betryggende at Oljefondet måtte ha hjelp til å innse feilinvesteringen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nordmenns pensjoner skal være rene. Derfor har Stortinget satt etiske rammer rundt Oljefondets investeringer. Likevel har fondet kjøpt aksjer i et selskap involvert i forfølgelse i Saudi-Arabia.

Amnesty International har undersøkt ett av de 34 selskapene i Saudi-Arabia som Oljefondet valgte å gå inn i for første gang i 2015. Det vi fant vekket ikke tillit. I november i fjor fortalte Amnesty Oljefondet om våre kritiske funn. Da Oljefondet la frem eierskapsmeldingen Ansvarlig forvaltning i midten av februar i år, innrømmet man at det på slutten av fjoråret solgte aksjene i selskapet som Amnesty hadde gransket og gjort dem oppmerksomme på. Det er gledelig at fondet innså at investeringen brøt med fondets etiske retningslinjer. Men det er langt fra betryggende at Oljefondet måtte ha hjelp til å innse feilinvesteringen. Saken illustrerer dessverre at respekt for menneskerettighetene ikke er en del av den helhetlige risikoanalysen som Oljefondet foretar før det går inn i nye selskaper og markeder. Er det i overensstemmelse med Stortingets intensjoner om etisk forsvarlige investeringer av våre fremtidige pensjoner?

Saudi-Arabia er et nytt marked – i et land der myndighetene krenker menneskerettighetene på det groveste. En rekke røde flagg burde vært heist da Oljefondet vurderte å gå inn i dette markedet. Oljefondet gikk likevel inn i en rekke selskaper, ett av dem var Saudi Telecom Company som er den største teleoperatøren i landet. Selskapet er kontrollert av kongehuset gjennom en 70 prosents aksjepost som eies av Det offentlige investeringsfondet der ingen ringere enn den saudiske kronprinsen selv er styreleder. Han krever at teleselskaper bidrar i overvåkningsvirksomhet, og han leder alle sikkerhetsinstitusjoner i landet. Overvåkningen brukes til å forfølge fredelige aktivister.

Abdulaziz al-Shubaily var med på å starte en menneskerettighetsorganisasjon i Saudi-Arabia for snart ti år siden. Han satte et nødvendig søkelys på alvorlige brudd på menneskerettighetene i landet sitt. En virksomhet som Norge aktivt støtter gjennom utenrikspolitikken. Beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere er en norsk fanesak. I dag er nesten alle de 11 grunnleggerne av organisasjonen, Saudi Civil and Political Rights Association, ACPRA, dømt til lange fengselsstraffer for sitt arbeid for menneskerettighetene. Abdulaziz forsvarte sine kolleger i retten helt til han selv ble tatt. Hvilke bevis felte ham? Påtalemakten i terrordomstolen konfronterte ham med utskrift av en samtale på mobiltelefon der han skal ha diskutert en demonstrasjon. Han ble også konfrontert med utskrifter av eposter han hadde sendt til Amnesty International, der han ga organisasjonen informasjon som senere ble brukt i to rapporter. Denne informasjonen kan myndighetene kun ha skaffet gjennom overvåkning av den digitale kommunikasjonen til Abdulaziz. Han ble dømt til åtte års fengsel for terrorvirksomhet og ytterligere åtte års forbud mot å ytre seg etter endt soning. Høsten 2017 begynte han soningen.

Overvåkning foregår systematisk i Saudi-Arabia. Myndighetene driver både masseovervåkning av befolkningen og de hacker seg inn på mobiler og PC-er til saudiere som for eksempel er opptatt av respekt for menneskerettighetene. De installerer spionprogramvare på deres digitale redskaper for å overvåke dem i sanntid. Det vet vi fordi vestlige selskaper har solgt denne typen teknologi til saudiske myndigheter. I tillegg vet vi at telekomselskaper i Saudi-Arabia er pålagt å gi myndighetene informasjon om kundene sine. De må overvåke internettbrukerne og mye tyder på at de også er tvunget til å følge med på kundenes mobilbruk. Teleoperatører i landet må godta pålegg fra myndighetene.

Saudi-Arabia er et absolutt enevelde der kongehuset ikke aksepterer kritikk. De som ytrer seg på en måte myndighetene misliker – og de som velger taushet fremfor å applaudere kronprinsens politikk – risikerer å bli arrestert, tiltalt og dømt som terrorister. Det finnes ikke rettssikkerhet, og det foregår omfattende bruk av tortur og halshugginger. Noen halshugges fordi de har vært med på demonstrasjoner.

Amnesty International mener at Oljefondets investering i Saudi Telecom Company gjorde fondet medansvarlig i systematiske brudd på menneskerettighetene i Saudi-Arabia. Noe har gått galt da fondet valgte å gå inn i det saudiske markedet, og i særdeleshet i dette selskapet. Det tyder på alvorlige brist i hvordan etikken ivaretas i fondets investeringsvirksomhet. Fondet skal ikke investere i virksomhet som bidrar til grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.

Hvis verdens største offentlige investeringsfond fremdeles skal fremstå som et forbilde når det gjelder etiske investeringer over hele verden må Stortinget rydde opp.

Mer fra: Debatt