Skal innvandrere og barna deres i Norge oppmuntres til å bruke sitt eget språk i tillegg til norsk og holde det vedlike? For lingvister er svaret helt klart JA! La disse språkene blomstre!
Språk er en viktig kulturfaktor. Angrep på kulturelt mangfold i stedet for å sette pris på mangfoldet, er også et angrep på språklig mangfold.
Både forkjempere for flerkultur og menneskerettigheter, språkfolk og pedagoger er bekymret for hva det vil medføre når nasjonalpopulister ønsker å mistenkeliggjøre flyktninger som vil beholde språket sitt for seg og barna sine når de kommer til Norge.
Å støtte mangfoldet av morsmål er mer enn politikk. Det vil også ha juridisk, økonomisk og kognitiv betydning for barna våre.
Barn av innvandrere og innfødte nordmenn har i alle land rett til å snakke, vokse opp med og verdsette sitt arvede språk, uansett hvor de bor. Konvensjonen for barns rettigheter krever at regjeringer sikrer «utviklingen av respekt for barnets foreldre, barnets kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdiene i det landet barnet bor, landet det kommer fra og for sivilisasjoner som er forskjellige fra sitt eget». 196 land støtter konvensjonen. Det betyr at de må oppfylle dette løftet til den som snakker et morsmål som er forskjellig fra majoritetens.
Det kan synes både moralsk, lønnsomt og klokt å hjelpe mennesker i minoritetssamfunn til å fastholde morsmålet sitt. Dessverre er ikke alle politikere/ledere enig i dette, de ser flerspråklighet som en trussel mot nasjonens egenart. De er redde for et samfunn hvor innbyggerne ikke kan snakke med hverandre slik at integreringen undergraves. I virkeligheten er det motsatt: Å skape tospråklige og moderne mennesker som er i balanse med sin arv og sitt nåværende borgerskap.
Språk beriker ikke bare samfunnet, men også vår sosialøkonomiske mobilitet. Tospråklige ansatte kan også lettere engasjere seg i verdens økonomiske og politiske utfordringer.
Tospråklighet er bra for hjernen. Tospråklige er bedre på abstrakt og kreativ tenkning. Forskere har også funnet at tospråklige også kan få utsatt kognitiv svikt senere i livet.
Danmark ønsker å innføre en obligatorisk språktest for barn før de begynner på skolen for å se hvor godt dansk de snakker. I USA er det stor uenighet om hvilken rett barna skal ha til å få tospråklig undervisning. Polske barn må bruke lørdagen, som egentlig er fridag, hvis de vil ha undervisning i eget språk. Indiske barn i Oman nektes tilgang til lokal skolegang og må gå på indisk skole som underviser i engelsk.
Heldigvis er det ikke like håpløst alle steder. Mange afrikanske land har anerkjent hvor viktig det er med språklig mangfold. Singapore ser tospråklighet som en sosialt viktig politikk, sentralt for multikulturialisme. Sverige støtter utviklingen av innvandrerbarn gjennom morsmålsopplæring.
I Australia er det nylig vedtatt en lov som skal beskytte og gjenopplive aboriginernes språk. I Canada er det et stigende trykk på å gi samme rettighet til urbefolkningen, indianerne. Bolivia støtter flerspråklighet ved å lage programmer for 36 urbefolkningsspråk.
Etter norsk lov har innvandringsbarn med et annet morsmål enn norsk rett til å få morsmålsopplæring og tospråklig undervisning hvis barna ikke kan godt nok norsk. Når barna behersker norsk godt nok, skal undervisningen i morsmål avbrytes.
• Betyr det at morsmålet bare brukes som et verktøy for å forsterke norskopplæringen?
• Hva har Norge tenkt for å gjøre for at barna kan vedlikeholde morsmålet sitt? • Anses det for å være viktig eller uviktig?
• Hvorfor er det slik?
• Hva kan gjøres for å forbedre tilbudet til barna?
På den internasjonale morsmålsdagen oppfordrer vi alle samfunn – ikke bare å verdsette språklig mangfold, men å erkjenne at det kan bidra konstruktivt på flere måter i samfunnet. Oppfordringen er mer enn politikk. Vi har ansvar for at barna våre får ivaretatt sine rettigheter, sine sosioøkonomiske muligheter, sin kognitive utvikling og sitt velvære i forhold til tospråklighet.
Hvis du ønsker å vite mer om fordelene ved å beholde morsmålet, følg oss gjerne på Facebook.