Debatt

Hjerte-hackerne

Kunnskap om europeisk nettdate-psykologi brukes i afrikansk svindel.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Vest-Afrika i fjor la jeg for første gang merke til et fenomen jeg lenge hadde hørt om, men som for meg hadde framstått som en typisk «urban legend»-vandrehistorie fra internett: Afrikanske cyberkriminelle som bruker internettdating for å lure europeiske brukere til å gi dem penger.

Nylig dro jeg tilbake til Elfenbenskysten og Ghana, for å intervjue cyberkriminelle. På vei til min avtale med «Aerobaz» passerer jeg en italiensk iskrembar med et navn som fremkaller kjærlighet – Amore. Jeg smiler som når jeg ser Valentinsdag-tilbud på plakater: Før det blir bittert, smaker jo kjærlighet av sjokoladeis.

Aerobaz forklarer meg først og fremst hva som har drevet ham til å involvere seg i nettkriminalitet. Det er en blanding av fattigdom og begjær etter å kle seg som hans (av)guder: Musikerne som kalles «coupé décalé», en 15-år gammel musikalsk bevegelse kjent i Afrika og eksportert til Europa med en viss suksess. Men selv om musikken er afrikansk så god som noen, er stilen på klærne og videoene som har popularisert den, inspirert av amerikansk hip hop.

Så hvordan kan man kle seg som musikkstjerne, mens man fortsatt går på videregående skole og ikke har jobb? Du vet at noen i nabolaget har kjøpt slike klær. Om du spør «men hvordan gjør de det?», er hemmeligheten at de stjeler penger fra foreldrene sine», sier Aerobaz. De færreste i Afrika har egen bankkonto. Kontanter er konge, og mange mennesker oppbevarer fortsatt pengene sine under madrassen.

Med penger stjålet fra foreldrene dine, anskaffer du klærne du vil ha, bare for å vise deg. Du går på parties med vennene dine, kanskje noen jenter, fortsetter han. Etter en stund er foreldrenes penger ikke nok lenger. Eller de kaster deg ut, idet de oppdager at det er deres eget barn som stjeler penger fra familien.

Hvordan kommer man inn i den afrikanske nettkriminaliteten? En venn forklarer det slik til Aerobaz: «Du oppretter en konto på Skype, der du gir deg ut for å være en jente som ønsker å møte en god mann. Etter hva du vil oppnå, kan du late som du er en hvit eller svart jente».

Aerobaz har valgt å utgi seg for å være en svart jente. Kontoen må oppfylle visse kriterier: Hun må være veldig pen, og ha masse bilder og videoer. Slik kan du enkelt sende bilder, når du får Skype-kontakt med en følger. Med eksplosjonen av mobiltelefoner og sosiale nettverk i Afrika, er det millioner av jenter som legger bilder av seg selv hele dagen. Utvalget er nærmest ubegrenset.

Når du har skapt en tilfredsstillende profil på Skype, og funnet jenta du skal personifisere, kan spillet begynne. Det handler om å skape en personlig forbindelse med målet – mann eller en kvinne. Det hender at kriminelle – og alle de jeg møtte er gutter og hetero – later som de er homofile å forføre menn. Men både Aerobaz og andre forteller meg at europeiske homofile har lært å være forsiktige.

For å lure det europeiske offeret, utvikler Aerobaz et scenario som av cyberkriminelle kalles et «format». Det enkleste format er «kjærlighetsformatet». Det handler om å skape et intimt forhold via internett med offeret, ved å få ham eller henne til å tro at dette er ekte kjærlighet.

«For eksempel vil jeg fortelle at jeg eier en butikk, og jeg forteller ham om mitt liv, med alle detaljer. Etter flere samtaler begynner han å spørre meg hvordan det går på jobb, og jeg forteller ham om livet i butikken, kundene, klærne jeg selger og så videre. Når jeg føler at han begynner å bli forelsket og tro på historien min, sier jeg neste gang han spør etter nyheter at jeg har et stort problem: Butikken er brent, eller tyver har vært der og tatt alt om natten. Hvis han virkelig er forelsket i meg, vil han tilby sin hjelp. Det er bare å spørre ham om å sende meg penger for å erstatte varene.

Men spillet stopper ikke der. Etter at han har sendt pengene, og du vet at han vil ha deg, forteller du ham hva du gjør med dem. Du sier at du reiser for å handle. Og du dokumenterer din falske reise med ekte bilder: Flyplassen hvor du skal fly, drosjen du tar for å komme til markedet, osv. Han er glad. Han vet at pengene hans har blitt brukt til noe. Han kan benytte anledningen til å be om intime bilder. Du sender ham det også.»

«Når du er ferdig med å handle, forteller du ham at du forbereder deg på å dra hjem, og at du vil kontakte ham når du kommer hjem. Du angir tidspunktet for ankomst. Men på den fastsatte tiden, kommer det ingen nyheter. Neste dag ringer noen andre for å fortelle ham at hans virtuelle kjæreste har hatt en ulykke underveis. Hun er i koma, og det eneste nummeret de har funnet på henne, er hans. Budbringeren er åpenbart i panikk: Sykehuset trenger penger for å behandle deg. De vil derfor sende ham et (falskt) legesertifikat. Spesialister kan skaffe alle papirene du trenger for å gjøre historien troverdig, gjennom offentlig tjenestevei. Offeret ender med å betale medisin og sykehusutgifter.

Hvor utrolig det enn høres, fungerer denne typen såpeoperascenario fortsatt. Afrikanske cyberkriminelle har blitt eksperter i psykologien til europeiske internettbrukere. Det de hacker er ikke datanettverk, men menneskers hjerter. De går ikke på dark net for å gjøre bitcointrafikk. Sosiale nettverk er deres lekeplass.

I dag har Aerobaz holdt opp med sin kriminelle virksomhet, og har viet seg til studier. Jeg spør ham hva fikk ham til å stoppe. «Det er en usikker virksomhet, der penger aldri garanteres. Når jeg setter opp regnestykket, er det til slutt ganske ulønnsomt. Du kan altid bestikke det lokale politiet med litt penger, men ikke Interpol», sier han. «Alle» har sett en fransk dokumentarfilm, der offeret kommer til Afrika for å oppsøke svindleren. Interpol arresterte en fyr som nå sitter i fengsel her i Abidjan, og jeg innså at det jeg drev med var farlig. I tillegg datet jeg en veldig troende jente, en kristen. Hun fortalte meg at hvis du vil kjenne Gud, hvis du elsker Gud, er det ting du ikke kan gjøre – selv for penger.

Før jeg forlater Aerobaz, spør jeg ham hva han har lært fra årene på nettet. Hans svar? Kunsten å forføre – og fortelle historier.

Mer fra: Debatt